Maritim sikkerhet ble spesielt kjent etter utbruddet av somalisk piratvirksomhet i årene etter 2008 (Bueger, 2014). Piratvirksomheten utenfor Somalia har lenge representert en trussel mot den internasjonale handelen på grunn av den fysiske påvirkningen den har på skip og dens besetning, samt den avskrekkende effekten den har på handelen i regionen (Winn & Lewis, 2017). Denne studien har sett nærmere på hvilke trusler den maritime næringen står overfor under seilaser i internasjonale farvann, og om det er en variasjon i risikopersepsjonen mellom norske medlemsrederi og Den Norske Krigsforsikring for skip (DNK). Problemstillingen for studien er: Hvordan påvirker risikopersepsjonen og -kommunikasjonen samsvaret mellom norske rederier og DNK sine vurderinger av maritime operasjoner i trusselområder? Studien er gjennomført som en casestudie. Det ble gjennomført fire intervju hvorav tre med norske medlemsrederier, og et dybdeintervju med DNK. Det ble også sendt ut en spørreundersøkelse til norske medlemsrederi som kartla trusselvurderingen deres av Jemen, Adenbukta, Guineabukta, Sørøst-Asia og Libya, i tillegg til å undersøke trusselvurderingene til DNK, og hvordan rederier tar beslutninger. Som en slutning fra studien gir funnene en indikasjon på at det er en variasjon i risikopersepsjonen blant norske medlemsrederi og DNK, selv om det tidvis kan se ut til å være en lik trusselvurdering blant respondentene av spørreundersøkelsen og DNK. Det trengs flere studier for å undersøke hva årsaken til variasjonen er. Funnene viser samtidig at det er stor tillit til DNK som informasjonskilde, men at andre forhold som persepsjon, organisering av beslutning, bruk av flere etterretningskilder, og forholdet mellom risiko og økonomi kan ligge til grunn for variasjonen i risikopersepsjonen. Dette underbygger Renn (2008) sin beskrivelse av at risikopersepsjon er multi-dimensjonelt.