Det overordnede temaet for denne oppgaven er eldre mennesker i arbeidslivet. Den demografiske utviklingen i Norge tilsier at vi får en stadig eldre befolkning. Dette vil igjen føre til utfordringer knyttet til å opprettholde ulike velferdsordninger med tanke på økt press i framtidige pensjonsutgifter, økt behov for finansiering av helse og omsorg for befolkningen, samt et økende behov for arbeidskraft. Mye av løsningen på dette antas å ligge i å holde arbeidstakere lenger i jobb, men man ser samtidig at yrkesdeltakelsen går markant ned når arbeidstakere kommer i ”voksen” alder. Dette er trekk som vekker bekymring. Hvorfor er det slik? Denne undersøkelsen hadde som mål å avdekke hvilke oppfatninger som finnes om eldre arbeidstakeres kompetanse med hensyn til adaptivitet og produktivitet. Utvalget var bedrifter og organisasjoner i privat og offentlig sektor som ble ansett å ikke basere seg på krav til fysisk styrke. Resultatene viste at den eldste aldersgruppen (51+) aldri oppfattes som den beste aldersgruppen og alltid regnes som den dårligste når det gjelder læreevne, omstillingsevne, kreativitet, og produktivitet, selv om det i litteraturen synes tvilsomt om det i det hele tatt skjer en reduksjon i intellektuell kapasitet i yrkesaktiv alder. De generelle oppfatningene synes i liten grad å variere med kjønn, alder, utdanning, sektor og posisjon. Gjennom ulike kommentarer fra respondentene fremheves erfaring som eldre arbeidstakeres styrke. Dette utvalget anslår at man blir en eldre arbeidstaker i arbeidslivet ved fylte 55 år. De oppfatningene om eldre arbeidstakere som er avdekket i denne undersøkelsen viser at alder i stor grad legges til grunn for vurderinger av kompetanse. Når eldre alltid blir regnet som den dårligste gruppen kan dette skape en rekke negative implikasjoner med betydning for blant annet motivasjon, som igjen kan bidra til en atferd som bekrefter eksisterende stereotypier om alder og selve aldringsprosessen. Det antas at det vil være lettere å utelukke eldre arbeidstakere fra arbeidsoppgaver der gitte egenskaper implisitt er etterspurt. Dette vil igjen føre til at de eldre vil bli utestengt fra erfaringer med slike egenskaper, som heller vil gå til aldersgrupper som antas å inneha den etterspurte kompetansen. Dette vil kunne skape en ond sirkel av selvoppfyllende profetier.