Norge er verdens største produsent av atlantisk laks og ambisjonene er å femdoble lakseproduksjonen frem mot 2050. Siden 2012 har det ikke vært produksjonsvekst i oppdrettsnæringen som følge av problemer med lakselus og ulike fiskesykdommer. Problemene har tvunget oppdrettsnæringen å tenke i nye baner for å oppnå videre vekst. Siste årene har flere oppdrettsselskap startet utbygging av landbaserte anlegg for å produsere stor smolt inntil 1 kg. Ved å sette større smolt i sjøen reduseres tiden fisken eksponeres mot lakselus og fiskesykdommer fra ca. 20 måneder til 8-10 måneder. Vartdalgruppa Fiskeoppdrett AS er et oppdrettsselskap på Sunnmøre som har valgt å følge denne strategien. I oppgaven er det gjennomført en lønnsomhetsanalyse av dette oppdrettsselskapets satsing på utbygging av produksjonsanlegg for stor smolt og omlegging til ny produksjonsmodell. Målet med oppgaven var å undersøke hvordan produksjonskostnadene ble påvirket og om omlegging til ny produksjonsmodell bidrar til større positiv kontantstrøm enn tradisjonell produksjonsmodell. Det ble gjennomført en budsjettering av fremtidige kontantstrømmer for hver måned i 20 år, og for verdivurdering av prosjektet ble internrente- og nåverdimetoden lagt til grunn. Ved å undersøke normal år i budsjettperioden viste resultatene at produksjonskostnaden ble redusert med 0,48 kr/kg og positiv kontantstrøm økte med 11 253 millioner kroner i året. Det viktigste lønnsomhetsargumentet for omlegging til ny produksjonsmodell, var muligheten til å øke total produksjon og derav økte salgsinntekter. Verdivurderingen viste at ved både internrente- og nåverdimetoden var omlegging til ny produksjonsmodell lønnsom. Følsomhets- og scenarioanalyser ble brukt for å undersøke hvilke variabler som har størst påvirkning på lønnsomheten. Større positiv kontantstrøm var mest følsom ovenfor endringer i fôrkostnadene og smoltkostnadene, da disse utgjorde 80 % av total produksjonskostnad for ny produksjonsmodell. Den viktigste risikofaktoren for lønnsomheten ble identifisert til å være fremtidig laksepris grunnet stor innvirkning på internrenten og nåverdien. Et viktig funn i oppgaven er at tilgang til grunnvann reduserer biologisk risiko i produksjonsanlegget, og kostnader knyttet til oppvarming av vann kan reduseres eller elimineres. I tillegg gir tilgang til grunnvann betydelig reduksjon i investeringskostnaden for utbygging av produksjonsanlegget. Det kan argumenteres for at investering i storsmoltanlegg bør starte med leting etter lokaliteter med god tilgang til både sjø- og ferskvannsgrunnvann. Dette for å redusere anleggets biologiske risiko og øke investeringens lønnsomhet.