Målet med artikkelen er å få kunnskap om hvordan simulering og veiledning kan benyttes for å bygge yrkeskompetanse. For å få kunnskap om temaet har vi simulert praksisfellesskap i medieproduksjoner. Simuleringene har blitt brukt i undervisning på en bachelor i TV-produksjon for å gi studenter opplevelsen av reelle arbeidsoppgaver i mediebransjen. Studien har en aksjonsrettet kvalitativ tilnærming. Forfatterne er praktikerforskere som forsker i egen praksis. Det er 10 informanter i studien og informasjonskildene er forskerlogger, studentlogger, spørreskjema og kvalitative intervjuer. De teoretiske perspektivene bygger på teorier om praksisfellesskapet, der mennesker deler et felles engasjement for noe de arbeider med. Hvilken simuleringsgjengivelse som har vært med på å fremme læring er et av temaene som også blir belyst. I undervisningen har studentene fått veiledning av en yrkesutøver fra mediebransjen. Veiledningen knyttes opp mot det reflekterende praktikum, der studentene får rom for refleksjon over handlingene som er utført. Resultatene viser at å simulere et praksisfellesskap har bidratt til økt arbeidstempo og en helhetsforståelse av hva yrket går ut på. Samtidig opplever noen studenter at simulering har gitt en distraksjon i læreprosessen. Gjennom veiledning har studentene fått reflektere over yrkesutøvelsen med en veileder som kjenner kompetansen og kravene fra mediebransjen. Veiledningen har hatt fokus på mestringsteknikker for å håndtere et høyt arbeidstempo og den har gitt forståelse for ergonomi. Vår konklusjon er at læringen har gått fra instrumentell opplæring til yrkesutøvelse i en simulert kontekst.