Ved innføringen av Samhandlingsreformen ble kommuner og helseforetak forpliktet til å inngå samarbeidsavtaler. Avtalene skal konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen samt etablere gode samarbeidsrutiner slik at pasienter og brukere mottar helhetlige helse- og omsorgstjenester. Denne rapporten omhandler disse avtalene og deres betydning for samarbeid, konfliktnivå og mekanismer for tvisteløsning. Rapportens hovedfunn er at sterke nasjonale føringer har ført til små lokale variasjoner i samarbeidsavtalene. Avtalene har ikke medført vesentlige endringer i opplevd samarbeid mellom helseforetak og kommune. Uenighet mellom partene oppstår der samhandlingen skjer i det daglige og det er manglende gjensidighet i kompetanseoverføringen. Undersøkelsen viser at samarbeidet mellom kommune og helseforetak fungerer, men noe av den tidligere dialogen ser ut til å være erstattet av avviksmeldinger.