Myndighetenes politikk overfor mennesker med funksjonshemning har særlig i de siste tjue til tretti årene vært preget av integreringstenkning. Det er blitt et stadig klarere uttrykt mål at funksjonshemmede skal ha de samme rettigheter og de samme muligheter som andre. Denne rapporten tar for seg en gruppe mennesker med det til felles at de har en fysisk funksjonshemning. De er alle mellom tjue og tretti år, og har dermed levd sine liv innefor et integrerende samfunn. Selv om mange har følt at de har vært integrert på viktige arenaer, har de også opplevd seg som forskjellige. Rapporten viser hvordan forskjellighet er blitt erfart gjennom oppveksten og hvordan den i voksenalder erfares og mestres i et samfunn der institusjonelle ordninger bidrar til å opprettholde forestillinger om funksjonshemmede som forskjellige. En funksjonshemning er ett av flere kjennetegn ved et menneske. Funksjonshemmede har i dagens samfunn flere muligheter enn tidligere til å yte motstand mot stereotype forestillinger og til å reforhandle en identitet som funksjonshemmet. I tillegg til å diskutere slike temaer blir det i rapporten pekt på mulige veier å gå i det videre arbeidet for å fremme full deltaking og likestilling for funksjonshemmede.