Det er nødvendig å få mer kunnskap om hva barnehagene og personalet i samisk-lulesamisk område gjør for å håndtere pålegg og intensjoner i styringsdokumentene om samisk innhold i barnehagehverdagen. Forskningsarbeidet som er bakgrunn for denne artikkelen tar utgangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv og en institusjonell etnografisk tilnærming. Barnehagens styringsdokumenter og personalets beretninger om tanker og erfaringer med å iverksette og utvikle det pedagogiske innholdet og arbeidet i barnehagens hverdagsliv er sentrale i datamaterialet. Analysene gav mulighet for å peke på kjennetegn for og egenskaper ved faglig innhold og kvalitet i arbeidet med samiske tema. Det fremkommer momenter for videre utvikling og mulige valg for kompetanse og føringer for området samiske språk og kultur i enhver barnehage. Det er åpenbart at det må gjøres en innsats på alle nivå for å ta vare på og utvikle lulesamisk kultur og språk så vel innen- som utenfor forvaltningsområdet.It is necessary to gain more knowledge about what the barnehage and its staff in the Pite- and Lule-Sami region in Norway do to meet the requirements and fulfill the intentions of the curriculum when it comes to Sami content in the everyday life of the barnehage. The research reported on in this article has its departure point in a sociocultural perspective and uses institutional ethnography as one of its approaches. The barnehage curricula and the staffs narratives, thoughts and experiences are central in the data. The analysis gave the possibility to point out some central features and traits of the content and quality of the work on Sami topics. Areas for further development and possible choices concerning competence and guidelines for the area of Sami language and culture in all barnehager were found. It is obvious that stronger efforts are needed on all levels to sustain and to develop the Lule-Sami culture and language both within the Sami language municipalities and other municipalities.