Mange sykepleiestudenter består kliniske praksisstudier selv om de ikke har oppnådd forventet læringsutbytte. Hensikten med denne studien var å belyse hvilke grunner praksisveiledere beskriver for å stryke sykepleiestudenter i deres kliniske praksisstudier. Datamaterialet fra et åpent spørsmål i et spørreskjema, ble analysert ut fra Malteruds modell for tekstkondensering. Studien viser: 1) Studenters manglende interesse og initiativ er en viktig grunn til å ikke bestå kliniske praksisstudier, 2) Praksisveilederne vektlegger at studenter har evne til å søke og motta veiledning, 3) Alvorlige feil som grunnlag for å ikke bestå praksis, 4) Praksisveilederes beskrivelser av samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Praksisveiledere har behov for å samarbeide tett med praksislærer i sin vurdering av sykepleiestudenter og i tillegg har de et behov for vurderingsverktøy som bygger på en felles forståelse mellom akademia og praksis. Det er behov for å trygge praksisveiledere med økt formell veilederkompetanse.