<p align="left">Helsefremming er i f&oslash;lge ICN's etiske retningslinjer for sykepleiere, en sentral sykepleiefunksjon. Folkehelsearbeidet i Norge bygger p&aring; Ottawacharteret og er basert p&aring; empowermentstrategi. Det vil si at pasientens stemme skal tas p&aring; alvor og tenkningen skal endres mot mer s&aring;kalt brukerorientering. Artikkelen dr&oslash;fter hvilken forst&aring;else av helsefremming som gj&oslash;r seg gjeldende p&aring; sykepleierstudentenes l&aelig;ringsarenaer.</p><p align="left">Studien som artikkelen tar utgangspunkt i er basert p&aring; en kvalitativ tiln&aelig;rming. Tre fokusgrupper best&aring;ende av veiledere som sykepleierstudentene forholder seg til i h&oslash;gskole og i praksisstudier er blitt intervjuet om helsefremming. Empirien viser at helsefremming i hovedsak knyttes til helseopplysning og forebyggelse av sykdom. Dessuten sp&oslash;rres det om det er hensiktsmessig &aring; skille mellom helsefremming og forebygging.</p><p>Artikkelen dr&oslash;fter mulige grunner til at forst&aring;elsen av helsefremming er uklar p&aring; sykepleierstudentenes l&aelig;ringsarenaer. Det argumenteres for at det trengs en bevisstgj&oslash;ring av hva helsefremming i tr&aring;d med Ottawacharteret kan bety i sykepleien.</p>