<p><span style="font-family: &quot;Times New Roman&quot;,&quot;serif&quot;; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-language: AR-SA;"><em>Denne artikkelen handler om kompetanseutvikling i sykehjem og baserer seg p&aring; en intervjuunders&oslash;kelse med ansatte ved to sykehjem. Resultatene viser at de ansatte l&aelig;rer av hverandre p&aring; uformell basis. Imidlertid tyder studien p&aring; manglende systematikk i kompetanseutviklingen. Det er mange tilbud om kurs, men innholdet samsvarer ikke med de ansattes og sykehjemmets behov slik ansatte ser det. Internundervisningen er ikke tilstrekkelig med tanke p&aring; &aring; n&aring; alle ansattes behov. Kunnskapskilder er ikke tilgjengelig, og kommunikasjonskanaler, motivasjon, bel&oslash;nning og medbestemmelse syntes ikke ivaretatt som middel for kompetanseutvikling. De ansatte kjenner ikke til om sykehjemmene har m&aring;l og planer for kompetanseutvikling. Det kreves et bredt spekter av tiln&aelig;rminger for &aring; skape positiv kompetansekultur og kontinuerlig fokus p&aring; kompetanseutvikling. Denne studien gir grunn for &aring; framheve betydningen av vekt p&aring; utvikling av formelle strukturer for kompetanseutvikling, kartleggig av kompetansebehov, lokale kompetanseplaner og ledelse av kompetanseutviklingsarbeidet. </em></span></p>