Religionsfagene er i støpeskjeen, både i grunnskolen og den videregående skolen, og det vil også få konsekvenser for lærerutdanningene. I artikkelen vil jeg se særlig på sosiologiens rolle i religionsundervisningen. Et hovedpoeng er at sosiologi er så mangt, og at lærere bør ha en bevissthet om hva slags sosiologiske perspektiver de tar i bruk i fagene som handler om religion, livssyn og etikk. Det er ellers et utbredt inntrykk at samfunnsvitenskapelige perspektiver på religion, livssyn og etikk kommer sterkere inn i skolen. En gjennomgang i artikkelen konkluderer imidlertid med at de direkte referansene til sosiologi ikke er så tydelige eller mange i de nye læreplanene for disse fagene. Bevisstheten om perspektivmangfoldet i samfunnsvitenskapene er heller ikke så sterk i læreplanene. Dette er likevel ikke til hinder for at samfunnsvitenskapelige blikk på religion, livssyn og etikk kan bli viktigere i undervisningen, som ledd i generelle tendenser i samfunnet. I forlengelsen av dette presenteres noen normative synspunkter på bruken av sosiologi i KRLE og Religion og etikk. Ulike former for sosiologi kan ha ulike etiske implikasjoner.