Matematikk-kunnskapene til norske elever har fått mye oppmerksomhet de siste årene på grunn av resultatene i TIMSS og PISA. Flere studier viser til at omvendt undervisning gir økt læringsutbytte i matematikk. I denne studien ble et kvasiekspriment (n = 269) gjennomført for å sammenligne læringsutbytte av omvendt undervisning (n = 117) og tradisjonell undervisning (n = 152) over åtte uker. Elever på niende trinn ble testet i to delemner i matematikk (1. overflate og volum og 2. formlikhet og pytagoras). Elevenes matematikk-kunnskap ble målt ved en pretest-posttestdesign i to omganger der elevens post–pre differanse (endring) er brukt som det primære målet på læringsutbyttet. Elevene ble videre klassifisert som høyt-, middels- og lavtpresterende etter standpunktkarakteren (henholdsvis 5 og 6; 3 og 4 og 1 og 2). En direkte tolkning av resultatene taler for større læringsutbytte ved tradisjonell undervisning. Et nærmere blikk på dataene viser at elevene som fulgte tradisjonell undervisning (særlig middels- og høyt-presterende elever), startet på et lavt nivå og har derfor hatt et større rom til forbedring. I løpet av undervisningsperioden har disse elevene forbedret seg mer, men bare opp mot nivået til de elevene som fulgte omvendt undervisning. For begge undervisningsoppleggene var det størst forbedringer for de høyt­presterende elevene og minst for de lavtpresterende. Resultatene tyder ikke på at det er en påviselig forskjell i utbyttet av de to undervisningsoppleggene for studiens elevgruppe.