Del en av denne fokusartikkelen sporer og feirer utviklingen i norsk Russlands-forskning de 35 årene. Del to introduserer spenningen mellom forskeren som analytiker og forskeren som kommentator og påpeker at vi ikke vet så mye om hvem debatten snakker til ut over det utenrikspolitiske miljøet selv. Del tre diskuterer hva slags standarder akademikere som opptrer som kommentatorer kan og bør holde seg med. Kommentatorer må ha mot, evne og vilje til å gi rom for andre stemmer. Kommentatoren må også forstå forskjellen på analyse, som krever ettertenksomhet, og kommentar, som skjer i kampens hete. En kommentatorisk siste del argumenterer for at Vestens politikk fremover bør være å demme opp for Russland, snarere enn å være ettergivende eller gå inn for regimeendring. Abstract in EnglishRussologists as PunditsPart one discusses the emergence of Russia studies in Norway over the last 35 years. Part two laments our lack of knowledge regarding who the receiver of comments by researchers actually are. Part three discusses dialogism, parrhesia and phronesis as qualities needed for a researcher to be a good pundit. The article ends with a defence for continuing a policy of containment towards Russia rather than shifting to the two alternative policies, which are appeasement and roll-back.