I dette bidraget ser vi nærmere på hvilke europapolitiske saker som dominerte Børge Brendes utenriksministertid og vurderer hvor stort spillerom han hadde på det europapolitiske feltet. Vi begynner med en kort gjennomgang av rammevilkårene for norsk europapolitikk – Norges avtaler med EU, langvarige samarbeidspraksiser med europeiske partnere og, på hjemlig plan, EØS-avtalen som politisk kompromiss. Disse faktorene bestemmer i stor grad hvilket handlingsrom og -repertoar norske utenriksministre har i europapolitiske saker. Dernest går vi opp grensegangen til europaministerens portefølje, ettersom denne under Brende hadde hovedansvaret for EU- og EØS-delen av europapolitikken. Avslutningsvis gjennomgår vi Brendes utenrikspolitiske redegjørelser i Stortinget, for å vise hvordan EU og utviklingen i Europa økte i betydning gjennom hans periode.