I kapittel 2 beskrives det hvordan digital kompetanse er definert og operasjonalisert gjennom et rammeverk utviklet for ICILS-studien. En gjennomgang av prøven for digital kompetanse viser at alle oppgavene kan plasseres inn i områdene i det norske rammeverket for grunnleggende digitale ferdigheter. Prøven består av sju moduler (oppgavesett) med mindre og sammensatte oppgaver. Tematisk virker prøven å være relevant for norske elever. Den inneholder flest oppgaver på to av kompetanseområdene i norsk læreplan: «finne og behandle» og «produsere og bearbeide», mens «digital dømmekraft» er underrepresentert. Kun én av de syv modulene i ICILS 2023-prøven viser en tydelig ubalanse i dekningen av temaer og områder i den norske læreplanen. Det er håp om at fremtidige moduler for ICILS 2028 kan videreutvikles slik at de inkluderer oppgaver som dekker alle fem kompetanseområder. Vi bruker norske elevdata fra ICILS 2023 sammen med data fra Danmark, Finland og Sverige for å se på forskjeller og likheter. Jenter presterer bedre enn gutter totalt internasjonal sett, særlig på større oppgaver som krever produksjon av digitale produkter, mens gutter gjør det bedre på mindre oppgaver. Forskjellene i prestasjoner kan skyldes leseferdigheter, motivasjon eller jenters styrke i aktiviteter knyttet til tilpasning og design. Begge kjønn trenger mer trening i digitale produksjoner. Funnene viser positive sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse og tidligere skoleprestasjoner i norsk og matematikk.