I denne boken forstas suverenitet som offentlige myndigheters reelle evne til a fremme sine selvvalgte malsettinger gjennom selvvalgt politikk, iverksatt innenfor selvvalgte institusjonelle rammer. 'Suverenitet' er en omstridt merkelapp, i befolkningen, blant politikere og hos forskere. Uenighet om norsk tilknytning til EU blir dels formulert som a sikre norsk suverenitet pa viktige omrader. Uenigheten dreier seg om minst to sporsmal: Hva slags endring eller avstaelse av suverenitet som sto og star pa spill i og utenfor EU, og hvilket alternativ som var til det bedre eller det verre for den norske befolkningen. Noen tolkninger av begrepet 'suverenitet' tilsier at norsk medlemskap vil innebaere suverenitetsavstaelse, mens andre tolkninger innebaerer at norsk suverenitet ma forstas som annerledes, men ikke nodvendigvis mindre eller mindre verdifull, innenfor EU enn utenfor. For forskere er bruk av merkelappen et sporsmal om teoretisk hensiktsmessighet: hvilken bruk av ordet lar oss avdekke og formulere ny og etterrettelig kunnskap. Sa begrepet 'suverenitet' burde kanskje unngas, bade av forskere og politikere, fordi det er bade flertydig og sterkt positivt ladet i norsk sprakbruk. Ikke desto mindre synes begrepet uunngaelig. Og uansett valg av merkelapp er det viktig a avklare hvordan norsk myndighetsutovelse pavirkes utenfor EU. Andre bidrag i boken bidrar til dette.Denne artikkelen skisserer ulike bruksmater for begrepet 'suverenitet', for a gjore klart hvilke valg som ligger under sprakbruken i denne boken -- sa far leseren selv vurdere om en annen begrepsbruk ville vaere bedre egnet. Del 1 tar for seg sider ved 'indre' suverenitet for EU-land og Norge, mens del 2 ser pa 'ytre' suverenitet for EU-land og Norge Suverenitet blir altsa her forstatt som myndighetenes reelle evne til a foreta egne valg. Slik suverenitet er altsa ikke rent rettslig, og heller ikke bare knyttet til de eksisterende mulighetsrom for institusjoner og politikk. Det er heller ikke gitt at mer suverenitet i denne betydningen alltid er til det bedre for befolkningen -- eller i myndighetenes interesse.