Grunnskolelærerutdanningen er blitt femårig, med et krav om en masteroppgave som skal være både profesjonsrettet, praksisorientert og forskningsbasert. Man kan møte denne utfordringen for eksempel ved å utvide forståelsen av hva en masteroppgave innebærer. På OsloMet kan studentene velge et entreprenørielt format, hvor studentene utvikler et didaktisk produkt som de systematisk tester ut i skolen og argumenterer skriftlig og muntlig for gjennom forskning, teori og styringsdokumenter. Formålet med studien er å undersøke studenter med denne masteroppgaven sin forståelse av profesjonsretting og forskningsbasering. Ti studenter er intervjuet om problematikken. Problemstillingen er: Hva ligger i grunnskolelærerstudenters oppfatning av profesjonsrettet, praksisorientert og forskningsbasert angående deres entreprenørielle masteroppgave? I funnene framkommer det at studentene mener de gjennom dette formatet kopler praksisorientering og forskningsbasering. Praksisorienteringen handler særlig om at studentenes masterarbeid foregår i praksis, og at et undervisningsopplegg blir utviklet. Forskningsbaseringen er primært knyttet til å samle data selv i skolen. Studentene trekker videre fram at de må tolke forskning og bruke den til produktet sitt, ikke bare gjengi forskning med egne ord. Det blir drøftet om de ulike kunnskapsformene erfaring, refleksjon, abstraksjon og praksis, som gir en epistemologisk bredde i masteroppgaven, kan bidra til å binde profesjon og forskning sammen. Implikasjoner av studien kan være å tilby en større bredde i formatet i grunnskolelærerutdanningen og kanskje også i andre profesjonsutdanninger. Videre kan designforskning, hvor studentenes produkt utgjør en substansiell del av omfanget til og vurderingen av masteroppgaven, bidra til en tettere kopling av kunnskapsområdene fra forskning og praksis.