Bakgrunn: Behovet for sykepleiere og helsefagarbeidere er stort og økende. I motsetning til helsefagarbeiderutdanningen er søkningen til sykepleierutdanningen god. Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) gjennomførte en spesialtilpasset studieordning for helsefagarbeidere i sykepleierutdanningen kalt tresemesterordning (TRES). Hensikten var å gjøre videregående opplæring i helse- og sosialfag mer attraktiv og øke rekrutteringen og fullføringsgraden for helsefagarbeidere ved å tydeliggjøre overgangsordninger og karriereveier til høyere utdanning. TRES i sykepleie er ikke gjennomført tidligere. Denne studien undersøker TRES-studentenes og lærernes erfaringer med ordningen.Metode: Studien har et kvalitativt, eksplorativt og deskriptivt design med fokusgruppediskusjon som datainnsamlingsmetode. Analysen er systematisk tekstkondensering og resulterte i tre hovedkategorier: motivasjon, læreforutsetninger og inkludering.Resultater: TRES-studentene uttrykte motivasjon for studiet, men ifølge studentene og lærerne var studiet utfordrende, med lite individuell oppfølging og tilrettelegging. Organiseringen av TRES innebar mer selvstudier enn for ordinære studenter første studieår, som medførte en opplevelse av utenforskap. Lærerne erfarte at TRES-studentene hadde gode praktiske ferdigheter, men utfordringer med teoretiske studiekrav.Konklusjon: Dersom alternative utdanningsveier vurderes, er det viktig med individuell oppfølging og tilrettelegging på bakgrunn av kompetanse. Det er betimelig å stille spørsmålet om TRES er bærekraftig når studietilbudet er ressurskrevende og har stort frafall samtidig som det mangler både helsefagarbeidere og sykepleiere.