Dette er en introduksjonsartikkel til et spesialnummer som diskuterer hvordan vi kan forstå migranters prekære arbeids- og livsforhold i den norske velferdsstaten. Vi argumenterer for at de etnografiske bidragene viser det vi kaller velferdsstaten nådeløse optimisme og at velferdsstaten bidrar til å produsere og opprettholde prekære arbeidsforhold, til tross for politikernes forsøk på det motsatte. Artikkelen avklarer begrepene «prekaritet», «prekarisering» og «prekariatet». Videre diskuterer den hvordan velferdsstaten og arbeidsmarkedets reguleringer bidrar til å skape prekære arbeidsforhold og livssituasjoner. Det norske arbeidsmarkedet har vært kjent som trygt og gjennomregulert. Økende globalisering, og demografiske endringer som økt migrasjon og en aldrende befolkning, påvirker hvordan dagens arbeid og arbeidsmarked organiseres på nye måter, også i Norge. Vi ser flere utrygge arbeidsplasser og økende prekære arbeidsforhold, hvor migranter er særlig utsatt. Spesialnummeret omhandler migranter med ulik juridisk status, og viser at prekære liv formes av migrasjonsbakgrunn, borgerskap, kjønn og alder samt av andre faktorer både innenfor og utenfor arbeidslivet. Vi hevder at dagens prekære arbeidsliv i Norge delvis skapes av politiske tiltak, slik som aktiveringspolitikken, integreringsregimet og velferdsstatlig grensekontroll og har vidtrekkende konsekvenser både for menneskers liv og for tilliten til velferdsstaten.