Sammendrag Fortellinger om entreprenørskap handler gjerne om enkeltpersoner og deres driv. Med sine reguleringer kan statsforvaltningen synes som et kulturelt system med lite rom for entreprenørskap i virksomheter underlagt departementene. Den består av prosesser, oppdrag og styring, og det er flere grunner til at strukturen er vertikal. Statsforvaltningen er til dels ansiktsløs idet dens ledere og ansatte kun sjelden gis offentlig oppmerksomhet, og også innenfor er det fravær av historier om enkeltpersoner. Entreprenørskap er ikke et emisk begrep i denne sammenhengen, men innovasjon fremmes som ønskelig. Kan entreprenørskap likevel være mulig når det er posisjon og organisasjon, ikke person, som levnes betydning? Og der relasjoner ikke er legitim innledning til samarbeid? Kommunikasjonen mellom enkeltpersoners spisskompetanse er av stor betydning for å møte samfunnets utfordringer. I artikkelen drøftes to eksempler hvorav det ene omhandler virksomhetsledere som inngikk samarbeid om digitalisering. Det andre eksempelet beskriver fagpersoner som samarbeider på tvers for å redusere frafall fra videregående opplæring. Artikkelen viser at statsforvaltningen er i endring, som i en langsom dialog med samfunnet. Den belyser kompleksiteten i de statsansattes arbeidshverdag, og hvordan små handlinger og sosiale prosesser kan bidra til å løse store utfordringer.