Sammendrag Stadig mer av menneskets livsverden gjøres digital gjennom en prosess som kan ligne en form for erobring. Samtidig foregår det noe i grenseområdet mellom det digitale og analoge som kan betraktes som en form for motstand. Dette er en studie av digitalisering i bygge- og anleggsbransjen, der heldigitale byggeplasser er i ferd med å vokse fram som et ideal. Et kjennetegn ved disse er at de gjerne definerer seg som «papirløse», det vil si, håndverkerne bygger rett fra de digitale modellene. Jeg har vært rundt på en del «papirløse» byggeplasser og en ting de har til felles er at de er fulle av papirtegninger, brukt i skjul eller helt åpenlyst. Dette paradokset er utgangspunktet for refleksjoner om digitalisering og livet i grenseområdet mellom det digitale og fysiske; mellom modell og bygg. Dette grenseområdet er befolket av håndverkere og andre som lever av å omsette plan til virkelighet. Hvilke levekår har dialog og håndverk i dette grenseområdet? Spørsmålet berører tema som planlegging, håndverk og den digitale infrastrukturens anatomi.