Bakgrunn/emne: Formidling av kreftdiagnose og andre budskap om dårlige nyheter oppleves som vanskelig av mange leger. Pasienter erfarer at måten det gjøres på ikke er optimal. Vår egen erfaring fra klinisk praksis tilsier at dette gjelder mange avdelinger og mange pasientgrupper. Kunnskapsgrunnlag: Svikter kommunikasjonen mellom lege og pasient når budskap om kreftdiagnose skal overbringes, fører dette til at pasientene opplever situasjonen som mer traumatisk. Pasienten har vanskelig for å få med seg informasjonen som blir gitt, og det kan føre til dårligere etterlevelse når det gjelder behandling og oppfølging. Legen opplever også sviktende kommunikasjon som vanskelig. Har legene retningslinjer å forholde seg til og trening i å kommunisere vanskelige budskap, opplever legene at jobben er enklere og de er mer tilfreds med egen innsats. ”The four habits approach to effective clinical communication” er et kommunikasjonsopplegg som er utviklet i USA, og tilpasset norske forhold gjennom modellen ”Fire gode vaner”. Modellen består av en retningslinje med fire gode vaner som legene kan følge, samt et opplegg med kurs og rollespill for trening på vanskelige situasjoner. Begrunnet tiltak og metode: Vi har planlagt å innføre modellen ”Fire gode vaner” for hvordan budskap om kreftdiagnose skal formidles til pasienten. Retningslinjen skal følges av legene når slike nyheter skal overbringes. Legene skal gjennomgå et kurs der det trenes på kommunikasjonsferdigheter og bruk av ”Fire gode vaner” i formidling av kreftdiagnose. Indikator er legenes mestringstillit i vanskelige kommunikasjonssituasjoner. Modellen er tidligere vist å fungere under norske forhold. Organisering: Vi benytter en trinnvis tilnærming til implementering av retningslinjen. De fire trinnene er å få med ledelsen, motivere de ansatte, kursing med rollespill og evaluering. Tiltaket videreføres med opplæring av nyansatte, både med informasjon om retningslinjen og kurs med jevne mellomrom. Resultater/vurdering: Modellen ”Fire gode vaner” er vist å bedre legers kommunikasjonsevner og gir økt mestringstillit hos leger som gjennomgår opplegget. På bakgrunn av den tilbakemeldingen vi fikk fra personer ved den aktuelle avdelingen, ser vi det som umulig å gjennomføre prosjektet der. Vi mener likevel dette er et godt tiltak for å bedre hvordan kreftdiagnose meddeles pasienter, og at prosjektet vil være gjennomførbart ved en annen avdeling.