Fra 1983, da utenlandske statsborgere fikk stemmerett, og fram til kommunevalget i 2007 har antallet personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i Norge blitt mer enn firedoblet. Stemmeberettigede med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er en gruppe som vokser raskt, både på grunn av høy innvandring, men også på grunn av en ungdommelig aldersfordeling. Til sammen hadde vel 180 000 personer med ikke-vestlig 1 bakgrunn stemmerett ved valget. Nær 100 000 hadde sin bakgrunn fra Asia, 40 000 fra Øst-Europa. Av enkeltland kom flest fra Pakistan, fulgt av Vietnam og Bosnia- Hercegovina. En ubrukt mulighet til å påvirke Valgdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere er lav. 37 prosent av de norske statsborgerne med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn og 28 prosent av de ikkevestlige utenlandske statsborgerne brukte stemmeretten ved valget. Dette er lavt sammenlignet med befolkningen i alt. Valgdeltakelsen i hele befolkningen var på 62 prosent. Det vil si at mens litt over en tredjedel av dem med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn deltok ved valget, deltok nær to av tre i resten av befolkningen. Den lave valgdeltakelsen blant de ikke-vestlige gjør at deres bidrag til det endelige valgresultatet ikke blir like viktig som antallet stemmeberettigede skulle tilsi. I landet under ett utgjorde ikke-vestlige innvandreres stemmer kun tre prosent av alle avgitte stemmer, mens de altså utgjorde fem prosent av de stemmeberettigede. Dette er imidlertid ikke noe nytt. Ved samtlige valg etter at utenlandske statsborgere fikk stemmerett i 1983, og i alle de valg vi har kunnet måle valgdeltakelsen for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, så har valgdeltakelsen vært markert lavere enn i befolkningen ellers.