Etter de tragiske ulykkene på Svalbard i 2015 og 2017 ble det satt i gang omfattende arbeider for å sikre lokalbefolkningen mot skred. Det er knyttet usikkerhet til om de lokale forholdene på Svalbard gir opphav til en endring i snøens mekaniske egenskaper, sammenlignet med blant annet Fastlands-Norge og Alpelandene. Snø er et komplekst materiale som er under kontinuerlig omvandling. Denne prosessen kalles metamorfose. De mekaniske egenskapene varierer med flere faktorer, blant annet temperatur, vanninnhold, densitet og kornform. Derfor er det ikke gitt at maksimalt snøtrykk opptrer når snødybden er på sitt maksimale. For å undersøke om snøens mekaniske egenskaper er annerledes på Svalbard ble det i 2017 satt i gang et felteksperiment. En forsøksvegg utstyrt med lastceller ble plassert i skrånende terreng for å måle snøtrykket gjennom vintersesongen. Dataen fra disse målingene ble brukt som utgangspunkt for å sammenligne snøtrykket fra forsøksveggen med beregningsanvisninger fra Statens vegvesen og The Institute for Snow and Avalanche Research i Sveits. Basert på tidligere felteksperiment fra Island var det knyttet usikkerhet til om beregningsmetodene fra Sveits underestimerte snøtrykket fra den maritime snøen på Svalbard, sammenlignet med den alpine snøen i Alpelandene. Resultatene viser at mistankene var korrekte, og at beregningsmetodene fra Sveits underestimerer snøtrykket på Svalbard. Beregningene fra Vegvesenet viser derimot god overensstemmelse med målingene fra felteksperimentet når det sees bort ifra endeeffekter i beregningene. Endeeffektene kan være opptil fem ganger større enn snøtrykket på en uendelig lang støtteforbygning, og det er derfor viktig å kontrollere disse nøye. Snøtrykket på en støtteforbygning stammer fra snøsig og glidning som er kvasi-statiske bevegelser i snødekket. På Svalbard er det observert neglisjerbare deformasjoner som følge av glidning. Det kan derfor forventes at endeeffektene er mindre i størrelsesorden, sammenlignet med områder hvor glideforholdene er gode. I dag viser Vegvesenet til beregningsmetoder i Sveits for å beregne endeeffektene, og dette virker å være i overkant konservativt. Det foreslås derfor å supplere formelgrunnlaget til Statens vegvesen med egne beregningsmetoder for beregning av endeeffekter. For å kunne simulere bevegelser i snødekket i skrånende terreng kreves det en kompleks tredimensjonal modell som må kunne ta høyde for variasjoner i temperatur og densitet i snødekket. I samarbeid med ETH Zürich utviklet Martin Stoffel et tredimensjonalt simuleringsverktøy basert på elementmetoden, hvor materiallovene i programvaren er basert på triaksiale tester med snø i Sveits. Med utgangspunkt i egne feltmålinger fra Svalbard ble det utført en simulering for å vurdere presisjonen til programvaren. Brukergrensesnittet i programvaren er begrenset per dags dato, noe som førte til komplikasjoner i analysene. Resultatene fra simuleringen viste seg å være urealistiske ettersom meshet i DTM-filen var for grovt inndelt.