I det norske samfunnet i dag bor det nær 820 000 innvandrere (Statistisk Sentralbyrå, 2022), og blant disse er mange barn. Noen av disse barna er født i Norge og har foreldre med innvandrerbakgrunn, mens andre kommer til landet i skolealder. Barna som kommer til Norge i skolealder og ikke kan norsk, kan bli plassert i en mottaksklasse. Temaet for prosjektet er inkludering av minoritetsspråklige elever i det norske skolesystemet, både i mottaksklasse og overgangen til ordinær klasse. Vår problemstilling er: Hvordan opplevde tidligere elever i mottaksklasse å bli inkludert i det norske skolesystemet? Oppgavens teorigrunnlag er satt sammen av relevant litteratur innenfor hovedtema inkludering. Det teoretiske rammeverket inneholder flere mindre tema som er nøye utvalgt etter datamaterialets essens, samt viktige styringsdokumenter og lovverk for inkludering i skolen. Vi har gjort en kvalitativ studie hvor vi har intervjuet fire informanter med minoritetsspråklig bakgrunn. Alle disse har tidligere gått i mottaksklasse. Den innsamlede empirien og vårt teoretiske rammeverk har vært grunnlaget for analysen. Slik det kommer frem i problemstillingen, at informantene er tidligere elever, er det et retrospektiv som undersøkes. De mest sentrale funnene vi gjorde i vårt forskningsprosjekt var blant annet at lek og vennskap var viktig for informantene i deres inkluderingsprosess i det norske skolesystemet. Læreren hadde en betydningsfull rolle i det å tilrettelegge for inkluderende fellesskap og var sammen med språket viktige faktorer på å ta del av det inkluderende klassefellesskapet. Noe som var interessant i våre funn var at informantene påpekte at man må være mottakelig for inkludering for å bli inkludert. Vårt utvalg opplevde tiden i mottaksklasse som en god start på deres første møte med Norge og det norske skolesystemet, samtidig som de møtte på noen utfordringer rundt andregjøring som skapte “oss” og “de andre”.