For å møte en verden i en stadig raskere endring må også skolen endre seg. Der det tidligere var stort fokus på måloppnåelse og styring er det nå stort fokus på samarbeid og ledelse for å møte både kravet, men også behovet for læring og utvikling. Behovet for utvikling på alle nivåer gjør at samarbeid både på og mellom nivåer i skolehierarkiet er ønskelig. I nasjonale styringsdokumenter og stortingsmeldinger er det pekt på samarbeid og utvikling av profesjonelle læringsfellesskap som et middel til å oppnå utvikling . Fra skoleåret 2020/2021 ble Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 tatt i bruk. Læreplanverket er også kjent som fagfornyelsen. Forventninger til en aktiv skoleeier som leder lokalt utviklingsarbeid er tydeliggjort, og da særlig å legge til rette for og lede skoleledelsens profesjonelle utvikling. Samarbeid mellom skoleeier og skoleledere blir dermed viktig. Med bakgrunn i dette vil oppgavens problemstilling være: Hvordan påvirker fagfornyelsen samarbeidet mellom skoleeier og skoleledere? Det er benyttet kvalitativ metode med semistrukturert dybdeintervju for å finne svar på problemstillingen. Tre skoleledere og en skoleeier i samme kommune ble hver for seg intervjuet digitalt. Det blir kort gjort rede for fagfornyelsen og synet på lederrollen i ulike styringsdokumenter. Det teoretiske bakteppet for analyse og drøfting av funn vil være distribuert ledelse, strategisk ledelse og lærende ledelse. Kort oppsummert viser hovedfunnene at innholdet i skoleeiers rolle beveger seg fra styring til en mer deltagende skoleutvikler og som evner å gi lederstøtte til skolelederne. Fagfornyelsen utfordrer skoleeieres kompetanse for å drive utviklingsarbeid og den utfordrer skoleeier til å jobbe med relasjonsbygging.