Formål: Studiens formål var å undersøke hvordan fysiske læringsaktiviteter i fagene musikk, norsk og matematikk påvirket elevenes aktivitet i forhold til kroppsøving, kjønn og ordinære læringsaktiviteter i klasserommet. Utvalg: Utvalget bestod av 42 tredjeklassinger, 25 gutter og 17 jenter. Metode: Eksperimentell forskningsdesign ble benyttet gjennom en intervensjonsstudie der aktivitetsmålinger ble gjort objektivt med akselerometer (ActiGraph GT3X). One-Way ANOVA og Paired-Samles T Test ble brukt for å teste hypotesene. Resultat: Femtilek var den fysiske læringsaktiviteten hvor elevene oppnådde høyest aktivitetstellinger. Jentene og guttene hadde ganske jevne gjennomsnittlige aktivitetstellinger under alle de ulike fysiske læringsaktivitetene. Guttene oppnådde statistisk signifikant høyere aktivitetstellinger i kroppsøvingstimen enn jentene P<0.011, et funn som samsvarer med forskningslitteraturen. I norsk- og matematikktimene oppnådde intervensjonsgruppen statistisk signifikant høyere aktivitetstellinger under fysiske læringsaktiviteter ute sammenlignet med ordinære læringsaktivitet i klasserommet P<0.000. Konklusjon: Resultatene fra denne studien har gitt økt kunnskap om hvordan Røris, bakkestafett og femtilek har fungert i forhold til elevenes aktivitet sammenlignet med kroppsøving og ordinær undervisning. Et positivt funn er at de fysiske læringsaktivitetene aktivisere begge kjønn omtrent likt. Selv om utvalget i denne studien er for lite til å generalisere, er resultatene i denne studien støttet av funn i andre studier, noe som øker validiteten. Det er et behov for videre forskning rundt hvordan elever påvirkes av fysiske læringsaktiviteter i skolen. Nøkkelord: Fysisk aktivitet, fysiske læringsaktiviteter, stillesitting, skole, læring, akselerometer. 

Master's thesis in Sports and physical education