Formålet med dette prosjektet har vært å belyse og beskrive mangfoldet i foreldres refleksjoner, erfaringer og synspunkter knyttet til skolevalg for deres barn med lett grad av utviklingshemming. Det var samtidig ønskelig å rette et fokus på skoletilbudet denne elevgruppen får på ordinær skole og spesialskole, samt utfordringer de kan møte på. Studien ble gjennomført som en kvalitativ undersøkelse, ved bruk av semistrukturerte forskningsintervjuer, og med den vitenskapsteoretiske forankringen i hermeneutikken til grunn. Kvale & Brinkmanns (2015) tre tolkningskontekster: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse, ble lagt til grunn for analysen, tolkning og drøftning av studiens resultater. Problemstillingen som ble utarbeidet for prosjekt var som følger: Hvilke refleksjoner og erfaringer løfter foreldre frem når det gjelder skolevalg for sitt barn med lett grad av utviklingshemming, i overgangen fra barneskole til ungdomsskole, eller overgangen fra ordinær til spesialskole? Forskningsspørsmålene som ble utarbeidet for prosjektet var som følger: - Hvilke faktorer er mest avgjørende knyttet til overganger i skoleløpet? - På hvilken måte er sosiale relasjoner til jevnaldrende av betydning for valget mellom ordinær skole og spesialskole? - På hvilken måte er det faglige utbyttet av betydning for valget mellom ordinær skole og spesialskole? Det ble i dette prosjektet intervjuet syv foreldre som alle har et barn med lett grad av utviklingshemming. Felles for barna til informantene var at de går eller har gått på mellom eller ungdomstrinnet, hvorpå alle barna hadde gått minst fem år på ordinær skole eller friskole. To av barna hadde byttet til spesialskole på mellomtrinnet og en var forespeilet å gjøre det ved overgangen til ungdomsskolen. De resterende gikk på nærskolen eller friskole alle årene. Alle informantene hadde hver sin unike historie å fortelle, og selv om det ble funnet fellestrekk var det også flere ulikheter i skoletilbudet, undervisningen og personalet som ble belyst. Aspekter knyttet til det sosiale og det faglige ble trukket frem som sentrale påvirkningsfaktorer for at de enten gjennomførte eller ikke gjennomførte et skolebytte til en iii spesialskole. I tilknytning til det sosiale opplevde foreldrene gradvis at barnet deres ble hengende etter klassekameratene. Spesielt så flere en forskjell etter 4. klasse, da det gikk fra fysisk lek til prat, og barna til informantene fikk utfordringer med å følge med i samtalene og forstå det som ble pratet om. Etter hvert som dette skillet ble tydeligere, ble det en avgjørende faktor for at noen foreldre valgte å gjennomføre et skolebytte. Faglig sett hadde alle barna tett oppfølging av de voksne, med tilrettelegging av oppgaver og prøver etter deres nivå. For noen foreldre var det viktig at barnet deres jobbet etter kompetansemålene i utvalgte fag, mens for andre var det viktigere at hovedfokuset lå på ADL-trening. En faktor foreldrene også hadde reflektert mye rundt var nærheten til skolen. Dersom spesialskolen lå langt unna ble det sett som et negativt aspekt. I tillegg ble aspekter knyttet til et press om å gjøre et skolebytte tidlig trukket frem av informantene. Det ble tydet at det var noe flere hadde vært utsatt for, og som flere var inneforstått med at nesten fulgte med alle som hadde et barn med utviklingshemming. Det var disse kampene flere av informantene omtalte som det mest krevende med hele problemstillingen rundt ordinær skole kontra spesialskole. Flere av informantene forklarte det som at de følte skolen ikke ga deres barn god nok undervisning og tilrettelegging. Det hadde derfor blitt klaget på manglende vedtak, samtaler med jurister og diskusjoner med rektor. Alt i alt ble det forstått at det var individuelle forskjeller i hver informants tanker og refleksjoner rundt hva som var det viktigste for deres barn med lett grad av utviklingshemming når det kom til skoletilbudet og skolevalget.