Offentlig politikk overfor psykisk utviklingshemmede - en studieav policyutviklingen i perioden 1970-1988 Tema for hovedoppgaven er den offentlige politikken overfor psykisk utviklingshemmede i tidsrommet 1970-1988. Formålet har vært å analysere policyutviklingen på området med bakgrunn i tre ulike teoretiske perspektiver - det rasjonelle perspektivet, Garbage Can-perspektivet og det symbolpolitiske perspektivet. På bakgrunn av presentasjonen og innholdsbestemmelsen av de tre teoretiske bidragene, ble det utledet noen teoriavhengige hypoteser som ble prøvd mot empirien gjennom en kvalitativ drøfting. Oppgavens analytiske ambisjoner begrenser seg til å vurdere de enkelte perspektivene og deres hypotesers forhold til det empiriske materialet. I så måte har det ikke vært noen intensjon å avdekke eventuelle årsakssammenhenger, men snarere å trekke noen slutninger om hvorvidt perspektivene og hypotesene blir støttet eller svekket empirisk. Den overordnete metodiske tilnærmingen som har blitt anvendt kan best karakteriseres som case studie metode, i og med at det er et nærmere avgrenset saksfelt og politikkområde som er gjort til gjenstand for analyse. Mer konkret har innholdsanalyse av offentlige dokumenter - komitéinnstillinger, stortingsmeldinger, NOU-rapporter, odelstingsproposisjoner - stått sentralt, og de dokumentene som har blitt særskilt vektlagt ble på forhånd antatt å formidle policyutviklingen i perioden. I praksis er innholdsanalysen tuftet på en kvalitativ drøfting og diskusjon av dokumentenes bakgrunn, innhold og form. For å strukturere analysen og drøftingen av hypotesene, og for å rede grunnen for å trekke slutninger om perspektivenes og hypotesenes forklaringskraft og relevans, har det videre blitt identifisert noen dimensjoner som hypotesene er plassert langs. Disse har en sentral posisjon bl.a. når det gjelder presentasjonen av analyseresultatene. Etter at analyseresultatene har blitt presentert og diskutert, blir oppgaven plassert i en videre teoretisk og empirisk sammenheng. Her blir på den ene side både de teoretiske perspektivenes og fagfeltets fremtidsutsikter behandlet. På den annen side blir politikkområdets fremtidige politicyutvikling, og da hovedsaklig spørsmålet om hvilke scenarier som er nærliggende å tro vil bli realisert i årene som kommer, diskutert. Denne avslutningen er ment å ha et normativt tilsnitt.