Kritisk literacy har de siste årene blitt mer sentralt både i forskningen og i skolens praksis, i likhet med nært beslektede begreper som kritisk tenking, kritisk lesing og kritisk skriving. Hvordan vi snakker om kritisk literacy er noe forskjellig i de ulike fagene. Både verdenssituasjonen og den gjennomgripende digitaliseringen av de nordiske samfunnene har aktualisert behovet for en kritisk tilnærming, og det har vært ulike drivkrefter for at kritisk literacy har blitt satt på dagsorden i de nordiske skolesystemene i de senere år. Den fornyede forskningsinteressen for kritisk tilnærming gjenspeiles i praksisfeltet og i lærerutdanningene, ikke minst gjennom de rammene for undervisning som læreplaner og forskrifter gir. Denne introduksjonsartikkelen til temanummeret om kritisk literacy i skolens fag klargjør hva en kritisk tilnærming kan innebære innenfor ulike fagtradisjoner. I tema­nummerets 12 artikler ses kritisk literacy i sammenheng både med fagenes egne uttrykk og det samfunnet og med de kulturene som fagene kan gi en kritisk tilnærming til, mens her ser vi nærmere på literacy-begrepets utvikling og på hvordan kritisk literacy har vært forstått, først i språkfagene og så i naturfagene og samfunnsfagene. Vi velger kritisk tilnærming som det overordnede begrepet, og som i ulike fag og situasjoner kan innebære både lesing og skriving, kritisk tenking eller andre praksiser. Dette temanummeret belyser fagspesifikk literacy, og i denne introduksjonsartikkelen ser vi på fagbegrepenes røtter og på hva som forener og hva som skiller de ulike fagenes perspektiver fra hverandre.