Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot hvordan refleksjon og transformasjon kan fremmes gjennom praksisfortellingen som en studentaktiv læringsform i pedagogikkundervisningen i lærerutdanningen. I arbeidet med praksisfortellingen bryter vi med en tradisjonell deduktiv tilnærming til undervisningen. I en profesjonsutdanning kreves det at man kan koble og utvikle et samspill mellom ulike kunnskapsformer, som en veksling mellom det partikulære og det generelle. I dette arbeidet er overskridende refleksjon over egne forståelser og erfaringer vesentlig. Artikkelen tar utgangspunkt i deltakende observasjon på første trinn i Grunnskolelærerutdanningen. Studien viser at det er flere forhold som kan påvirke kvaliteten til refleksjonen og den pedagogiske tenkningen. Dette kan dreie seg om kvaliteten til selve fortellingen, studentenes oppfatning av hva den pedagogiske teoriens funksjon er, og hvorvidt det utvikles et rom for utfordring og støtte. Refleksjonsprosesser kommer ikke automatisk, og må derfor settes i gang gjennom systematisk undervisning der det inviteres til utvidelse av egne erfaringer i møtet med generalisert kunnskap. Nøkkelord: praksisfortelling, studentaktivitet, forholdet mellom teori og praksis, refleksjon, transformativ læring Experiential narrative, reflection and transformative learning AbstractThis article draws attention to how reflection and transformation can be promoted through experiential narratives as a student-active learning activity when teaching pedagogics in the teacher education. In our work on the experiential narrative, we have a different approach than the traditional deductive teaching method. In a professional education, it is required to be able to connect and develop an interaction between different forms of knowledge, such as an exchange between the particular and the general, where transcendent reflection on the students’ own understandings and experiences is significant. This article is based on participatory observation at the first level in teacher education, and finds that several factors affect the quality of the reflection and the pedagogical thinking. This includes the quality of the experiential narrative itself, the students' perception of the role of the pedagogical theory, and to what extent there is a room for challenge and support. One cannot expect that reflection processes come automatically or without support, but these processes can be initiated through systematic teaching that opens for expanding own experiences in the meeting with generalized knowledge.Keywords: experiential narrative, student activity, relationship between theory and practice, reflection, transformative learning