Praksisstudiet kan, sammen med undervisning på campus, bidra til studenters profesjonskvalifisering til barnehagelæreryrket. Denne artikkelen utforsker hvordan studenter erfarer og beskriver praksisstudiet, som del av egen profesjonskvalifisering, med utgangspunkt i en forståelse om at studenters profesjonskvalifisering utvikles i sosial samhandling mellom mennesker. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og bygger ontologisk på antakelser om at menneskers fortolkninger, sosiale fellesskap, kulturelle tilhørighet og historiske bakgrunn danner grunnlaget for den virkeligheten som trer fram. Gruppeintervju med tredjeårs-studenter danner grunnlaget for denne studiens analyser og funn. Analysearbeidet er forankret i en fenomenologiskhermeneutisk forskningstilnærming med en dialektisk og gjensidig vekselvirkning mellom induktive og deduktive tilnærminger. Analysen viser at studenter opplever relasjonen til praksislærer som betydningsfull for egen læring i praksis. Resultatene blir drøftet gjennom temaene relasjoner og asymmetriske maktforhold, der Bakhtins begreper om ulike stemmer og polyfoni blir benyttet som teoretisk rammeverk for analysen. Studien kan utfordre rådende styringsdokumenter og operasjonaliseringen av disse i barnehagelærerutdanningens praksisstudium. Oppsummert tar vi også til orde for et større fokus på de relasjonelle forutsetningene i studenters læringsarbeid, som inkluderer både utøvelse og undersøkelse av studenters egne erfaringer når de er i praksis. The Polyphony of Internship: The Value of Relations in Professional Qualification Practice-based learning may, together with the campus-based educational activities, contribute to students’ professional qualification as an early childhood teacher. This article explores how students experience and describe practicum as part of their professional qualification, based on an understanding of professional qualification as an individual development that takes place in social interaction among humans and within contexts. The study is part of a larger qualitative observation and interview study, and has a phenomenological-hermeneutical approach. The student teachers’ perspectives on the phenomenon were collected through group interviews with a total of fourteen third-year students completing their final practicum period. The analysis is conducted through a thematic content analysis, revealing two themes: relations and asymmetrical power relationships, that were further analyzed through a deductive approach, using Bakhtin’s terms of different voices and polyphony as a theoretical lens. This study may challenge the prevailing national governing documents, which regulate the practicum study, as well as the operationalization of these regulations. Finally, we advocate a larger focus on the relational prerequisites that frame the learning environment when early childhood teacher students conduct their practicum periods.