Lov om betalingssystemer mv. (betalingssystemloven) ble vedtatt 17. desember 1999 og trådte i kraft 14. april 2000. Den innfører konsesjon og tilsyn med betalingssystemer og gir Norges Bank dette ansvaret. Loven setter krav til organiseringen av systemene og deres håndt...

I dette notatet drøftes utviklingen i ulike pengemengdeaggregater, samt sammenhengen mellom disse og utviklingen i kreditt. I kjølvannet av finanskrisen og krisen i det europeiske statspapirmarkedet har spørsmål relatert til disse størrelsene igjen fått oppmerksomhet. E...

Etter en grundig gjennomgang av Norges finansielle system har IMF konkludert med at systemet er solid og under god styring. Sårbarheten er på kort sikt liten. Konklusjonen er blant annet basert på såkalte stresstester av det finansielle systemet, utført av IMF, Norges B...

Vi identifiserer tre kanaler fra høy gjeld i husholdningene til tap i bankene. Bankene kan tape direkte på utlån til husholdninger (direkte kanal), på utlån til konsumsensitive næringer dersom husholdningenes tradisjonelle etterspørsel strammes inn (etterspørselskan...

Artikkelen presenterer utviklingen i etterspørsel etter kreditt og kredittpraksis fra norske banker siden 2008, slik de er representert i Norges Banks utlånsundersøkelse. Norske banker har rapportert om en betydelig innstramming i kredittpraksis i denne perioden. Norges...

Denne utgaven av Norges Banks skriftserie inneholder en rekke signerte artikler skrevet av medarbeidere i Norges Bank som ved hjelp av ulike innfallsvinkler og metoder drøfter forhold som kan hjelpe oss med å forstå utviklingen i valutakursen. Analysene er gjennomført i...

Omsettelige instrumenter for overføring av og handel med kredittrisiko er blitt stadig mer utbredt de senere årene. Denne artikkelen tar spesielt for seg én klasse av slike instrumenter, såkalte Collateralized Debt Obligations. CDO-er er gjeldsinstrumenter med pant i, e...

Vi kartlegger årsakssammenhengen mellom pengemarkedsrenten og inflasjon gjennom en makroøkonometrisk modell. Modellen belyser også hvilke typer sjokk en har størst mulighet til å nøytralisere ved hjelp av moderate renteendringer, og hvilke målkonflikter som kan opps...

I 2013 endret Statistisk sentralbyrå metodene for beregning av prisutviklingen for to store konsumområder i konsumprisindeksen (KPI); for matvarer og alkoholfrie drikkevarer og for husleier. I denne artikkelen diskuterer og analyserer vi mulige effekter av metodeendri...

Utslagene i markedsrentene etter Norges Banks rentemøter siden 1999 tyder på at rentebeslutningene har overrasket markedsaktørene noe mer enn i andre land. Over tid er det imidlertid den faktiske utviklingen i inflasjonen som betyr mest for tilliten til pengepolitikken....