• Publicationsclose
• Other research productsclose
• Other ORP type close
• Norwegian close
• Digitala Vetenskapliga Arkivet - Academic Archive On-line close

Nåværende og kommende generasjoner skal sikres et sunt liv, og Norden skal være det beste stedet i verden for barn. Disse målene har Nordisk Ministerråd satt seg. Det krever initiativ på tvers av fagområder - og fokus på barn som målgruppe. Målene om miljø og helse for barn skal følges opp av virkemidler. Det er inspirasjon å hente på tvers av de nordiske landegrensene. Denne folderen inneholder eksempler på noen av de nordiske myndighetenes virkemidler som kan fremme miljø og helse for barn. Folderen bygger på rapporten "Miljø og helse for barn i nordiske barnehager", et pilotprosjekt innenfor utvalgte emner utført for Nordisk Ministerråd.

Nordisk ministerråds samarbeid på det barne- og ungdomspolitiske området styres av en overordnet strategi for barne og unge i Norden. Strategien tar utgangspunkt i visjonen: Norden skal være det beste stedet i verden for barn og unge.

Nordisk Ministerråd vedtok i 2006 å bevilge 1 million DKK til de nordiske kriminalitetsforebyggende rådene for å få gjennomført et større voldsprosjekt "Vold og voldsreduksjon i Norden" (Våld och våldsreducering i Norden) etter en finsk skisse. Det kriminalitetsforebyggende råd i Norge (KRÅD) og Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi (NSfK) fikk i oppdrag å arrangere et nordisk arbeidsseminar om hvordan minoritetskvinner som har opplevd vold kan hjelpes. I den forbindelse ønsket KRÅD og NSfK å utarbeide en tilleggsrapport om samme tema. Denne rapporten er en redegjørelse for hvordan Norge har løst sin oppgave. Et arbeidsseminar om våld mot innvandrerkvinner ble arrangert for nordiske fagpersoner 21. - 22. oktober 2007 i Oslo. Den første del av rapporten består av et seminarreferat. I den andre delen av rapporten er det gjort en kunnskaps- og litteraturgjennomgang og ved det gi et bilde av det som gjøres på området i Norden. Formålet har ikke vært å gi et uttømmende bilde av situasjonen i det enekelte land, uten å gi noen ledetråder og tips om feltet for den som er interessert og ønsker å studere videre på egen hånd.

Nordisk Ungdomspanel ble opprettet i januar 2006 i forbindelse med det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Panelet besto av ungdom i alderen 16–24 år fra de nordiske landene og selvstyreområdene. Hensikten med panelet var å invitere ungdom fra Norden inn i en debatt om hvordan fremtidens nordiske velferdssamfunn bør se ut, og hvordan Nordisk Ministerråd kan leve opp til sin visjon om at "Norden skal være verdens beste sted for barn og unge". Denne rapporten oppsummerer Nordisk Ungdomspanel sitt arbeid. Rapporten gir en beskrivelse av prosjektets formål, forløp og resultater.

Man kan ofte lese om at nordiske land topper en eller annen internasjonal indeks. Internasjonale indekser er lister hvor land er rangert innenfor forskjellige temaer, som for eksempel innbyggernes lykke eller lands økonomiske konkurranseevne. Antallet indekser, og oppmerksomheten disse får, har økt kraftig de siste årene. De har oppnådd en betydelig autoritet og legitimitet. Nordisk ministerråds analyse- og utredningsenhet har derfor undersøkt hvor Norden ville plassert seg på noen utvalgte internasjonale indekser hvis Norden var et land. Indeksene vi har sett på, viser at det er godt å leve i Norden. Innbyggerne er blant de mest velstående i verden. Pressen er den frieste, og det er et av områdene i verden med minst korrupsjon. Kjønnene er mer likestilte enn noe annet sted.Og innbyggerne er blant de aller lykkeligste. Men det er selvfølgelig ikke gitt at Norden vil beholde de gode plasseringene på indeksene. De nordiske landene står, som alle andre land, overfor store utfordringer i årene fremover. For at det fortsatt skal være godt å leve i Norden, må landene opprettholde mekanismene som bidrar til at vi har en høy sosial kapital, et godt styresett og relativt egalitære og likestilte samfunn. Denne rapporten er skrevet av Nordisk ministerråds analyse- og utredningsenhet. Rapportserien skal belyse aktuelle emner som er sentrale i et nordisk perspektiv. Dette er den andre rapporten i serien. Den første var ”Tillid – det nordiske guld”, som ble utgitt våren 2017.

Rapporten giver en oversigt over de nordiske landes sygefraværsudvikling samt love, initiativer og incitamenter på sygefraværsområdet (dog ikke for Island). Målgruppen er myndighedspersoner, som ønsker en oversigt over de vigtigste tendenser og politiske initiativer de senere år, når det gælder sygefravær i Norden. Rapporten udgør et supplement til en holdningsundersøgelse vedrørende acceptable årsager til sygefravær i de fem nordiske lande, som blev gennemført i 2007 af Opinion, Norge, samt til en analyse af data fra denne holdningsundersøgelse, som blev gennemført af det norske forskningsinstitut SNF. Holdningsundersøgelsen foreligger på NMR’s hjemmeside i form af en sammenfatning og fem landerapporter, mens analysen kan findes på SNF’s hjemmeside (rapport nr. R23/07). Det samlede arbejde udgør resultatet af Ministerrådet for Arbejdslivs beslutning i 2005, hvor man nedsatte en nordisk kontaktgruppe vedrørende sygefravær til og med 2007 med henblik på at indsamle og analysere information om udviklingen i og initiativer mod sygefravær i de nordiske lande.

Rapporten Home Economics og Ny nordisk mat (Home Economics and New Nordic Diet) klargjør at for mange lærere i de nordiske grunnskoler har svak fagkompetanse i Home Economics. Lærerens kyndighet er avgjørende for godt læringsutbytte hos elevene. Svake læringsresultater har ringvirkninger på flere områder, interesse for fagfeltet, yrkesvalg, håndverksutøvelse og dårligere matkompetanse blant forbrukerne. Rapporten viser dessuten behovet for en felles nordisk etterutdanning i temaet Ny nordisk mat. Prosjektgruppa anbefaler at det utvikles en nettbasert etterutdanning som lærere i de fem nordiske land kan følge. Den skal være åpen for alle lærere, både de uten og de med Home Economics i sin fagportefølje.

Utdrag av innhold: Det nye Norden; genetiske ressurser er en viktig part Genressurser i nordisk samarbeid Rotekte plommesortar i Norge Lidt om jordskok i Danmark Pepparrot – magi, mat och medicin Den islandske kålrot

I denne rapporten ser de nordiske landene nærmere på de fremtidige tiltakene som kreves for å kunne imøtekomme utfordringene ved å forbli konkurransedyktig i en global, kunnskaps- og innovasjonsdrevet økonomi. Konkurranse i en global kunnskapsøkonomi innebærer blant annet at kunnskap i økende grad blir en vare som kan skaffes hvor som helst fra i verden. De nordiske landene er blant de første til å internasjonalisere sine nasjonale innovasjonssystemer. Det er blitt gjort ved å opprette internasjonale innovasjonssentre og tekniske kontorer i tunge, globale innovasjonsmiljøer som Silicon Valley, Shanghai, Beijing, St. Petersburg, München og Tokyo. I rapporten foreslås det at de nordiske landene slår sammen sine ressurser og undersøker mulighetene for gevinst ved samarbeid mellom nåværende nasjonal eksportutvikling og teknologi- og innovasjonskontorer i Asia. I tillegg blir det i rapporten foreslått at neste generasjons innovasjonspolitikk omhandler åpen innovasjon og hvordan man bør håndtere global innhenting av kunnskap. Rapporten er interessant lesning for alle som er interessert i nyeste utvikling innen innovasjonspolitikk og globalisering.