• Other research productsclose
• Open Access close

Qu'il s'agisse des vécus de conscience (Erlebnisse), du corps vivant et vécu (Leib), du monde de la vie (Lebenswelt), du présent vivant (lebendige Gegenwart), la thématique de la vie est sans aucun doute au cœur de la pensée du fondateur de la phénoménologie. La phénoménologie est-elle pour autant un avatar de la Lebensphilosophie ou de la philosophie de la vie, dont on sait l'importance au temps même de Husserl et comme semble le suggérer l'œuvre ultérieure de Michel Henry ? Il suffit pour en douter de prendre en compte le courant qui, d'une manière ou d'une autre, à partir de Heidegger et de Sein und Zeit, oppose radicalement au vivant saisi dans son environnement l'existant en tant qu'ouverture à l'être. Mais ces considérations relatives à l'histoire de la phénoménologie n'offrent d'intérêt que si elles permettent de poser, d'une manière générale, la question décisive du statut phénoménologique du concept de la vie voire, avec une majsucule, du concept de Vie. Dans cette perspective, on peut se demander s'il revient au même de parler de la "vie de la conscience", de la "vie animale", de la "vie végétale" voire de la "vie divine", et si ce qu'on appelle parfois l'existence animale abolit pour autant la nécessité de poser un écart entre la vie et l'existence.

Se explica el concepto de cuadratura adaptativa y sus fórmulas elementales. A su vez, se presentan 2 ejemplos en los que se emplea la cuadratura adaptativa. Departamento de Matemática Aplicada

明治学院大学キリスト教研究所ニュースレター

Background As a group, cancer survivors experience significant vulnerability and existential challenges. The biomedical approach dominating health care is insufficient to meet such existential challenges in an individualistic, holistic way. Objective This study aimed to explore the existential experiences of those treated for different cancers. Methods An exploratory phenomenological–hermeneutical design was used to obtain an understanding of existential experiences after cancer treatment. Data were collected through in‐depth interviews with 21 individuals who represented a purposive sample and were recruited from a cancer organisation. Results Three overriding themes emerged from the phenomenological–hermeneutical analysis are as follows: Experiencing an unfamiliar tiredness; Experiencing not being fully oneself; and Experiencing a feeling of being alone. Conclusions Existential suffering after cancer treatment involves living on the edge of the old homeworld and the experience of a new alienworld. Individuals undergoing such suffering need a transformational process, from the alienworld to the homeworld, which must be supported by the healthcare system.

Russlands invasjon av Ukraina kom som julekvelden på kjerringa. Blant hovedårsakene til mange observatørers måpende overraskelse var inngrodde forestillinger, faste forventninger og vante antagelser om interstatlige forhold. Mange av disse har lenge vært vedlikeholdt av en såkalt nyrealistisk tilnærming til internasjonal politikk. Denne artikkelen begynner med å identifisere nyrealismens betydelige blindsoner. Den belyser deretter et sentralt tema som nyrealismen systematisk overser: hvordan særegne styreformer og tankesett internt i stater som Russland og Ukraina har utviklet seg etter den kalde krigens slutt. Russlands særegne styreform – her betegnet som Putins nypatrimoniale regimetype – har formet den russiske beslutningen om å invadere Ukraina. Denne styreformen har også vært en årsak til overraskelser på russisk side: ikke minst Putin-regimets feilvurdringer om ukrainernes motstand, Vestens bistand og krigens generelle gang. Artikkelen avslutter med å drøfte forskjellige former for feilvurderinger. Den spekulerer også om hvorfor amerikanernes vurderinger var gode i forkant av krigen, mens land som Tyskland og Frankrike, som hadde samme empiri som USA, var uenige med amerikanerne og vurderte Putins intensjoner annerledes.

A number of toponyms ending in -stad or -land in south-western Norway are linked to deserted farms from prehistoric times. Several of these names are identical to and seem to be of the same type and age as ancient Norwegian farm names with these two final elements. Names ending in -land are discussed in an article in Namn och bygd 108 (Særheim 2020). This article deals with names in -stad. Such names have most likely been passed on through the centuries in the local language as a result of the farmland having been used up to the present day by a neighbouring farm. The names thus seem to reflect and throw light on prehistoric naming of farms and settlements in this area.