• Publicationsclose
• Other research productsclose
• 2014-2023close
• Other ORP type close
• Norwegian close
• Norwegian Open Research Archives close

Se også: Universitetsbibliotekets brukerundersøkelse 2019: https://hdl.handle.net/10037/28581 Brukerundersøkelsen ved UB UiT Norges Arktiske Universitet 2016/2017: https://hdl.handle.net/10037/28580 Arbeidet med Universitetsbibliotekets brukerundersøkelse 2022 ble gjennomført av Aili Sarre, Linnea Nordström, Marit Bull Enger og Stian Lillejord. Gruppen ble satt ned høsten 2021 og startet arbeidet i november 2021. Oversettelse til engelsk ble gjort av Ellen Nierenberg. Dette er den tredje undersøkelsen Universitetsbiblioteket har gjennomført med et intervall på om lag tre år. Denne kontinuiteten gjør at Universitetsbiblioteket sitter på sammenliknbare data som gjør det enklere å se på endringer og utviklinger, eller mangel på dette ved UB. Brukerundersøkelsen er nettbasert og ble publisert på norsk og engelsk 14. mars og gikk til og med 30. april 2022. Den ble sendt ut på e-post til alle studenter og ansatte to ganger i denne perioden, 16. mars og 20. april. I tillegg ble informasjon og lenke til undersøkelsen publisert på sosiale medier, og i hele perioden lå det lenke til den på UBs nettside (uit.no/ub). Det lå også ute informasjon om undersøkelsen på UBs infoskjermer hele denne tida. Alle deltakere som ønsket det, var med i trekning av et sett støyreduserende hodetelefoner og 4 VISA-gavekort på kr. 500,-. Til slutt kom det inn 1669 besvarelser, 1428 gjennom det norske skjemaet og 241 gjennom det engelske. Forrige undersøkelse ble gjennomført våren 2019 og ble distribuert gjennom de samme kanalene som årets. Den gang kom det inn 1771 svar. Det var ønskelig å få inn minst like mange ved denne undersøkelsen, men at det ble ca. 100 færre ved denne undersøkelsen påvirker ikke svarenes validitet. Den første av disse tre brukerundersøkelsene ved UB ble kjørt vinteren 2016/2017 og fikk kun inn totalt 324 svar. Dette var da den første undersøkelsen Universitetsbiblioteket holdt siden 2009.

Bakgrunn: Det er lite forskningsbasert kunnskap om operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger. Resultater fra et fåtall internasjonale studier indikerer at strukturelle utfordringer som tidspress, høye krav om effektivitet og liten tid avsatt til veiledning er kjennetegnende for læringsmiljøet. Studenter opplever det vanskelig å syntetisere praktisk og teoretisk kunnskap i praksisstudiene. Større innsikt i operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet ved operasjonsavdelinger er av betydning for videreutvikling av utdanningskvalitet i praksisstudier i et høyteknologisk og tidseffektivt miljø. Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive videreutdanningsstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med anvendelse av systematisk tekstkondensering som analysemetode. Data er samlet gjennom fokusgruppeintervjuer med videreutdanningsstudenter i operasjonssykepleie i avsluttende del av utdanningen. Resultat: Tre tematiserte hovedkategorier framkom som beskrivende for operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger: 1) veileders betydning, 2) uavklart veilederansvar i formell og uformell veiledning i et flerfaglig læringsmiljø, og 3) et komplekst og uforutsigbart læringsmiljø. Konklusjon: Studiens resultat gir økt innsikt i operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger. Behov for styrket veilederkompetanse og mer kontinuitet i veiledning, samt avklaring av funksjon og ansvar i formell og uformell veiledning i et flerfaglig læringsmiljø er faktorer som beskriver operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet. Studiens resultat er av betydning for videreutvikling av kvalitet og relevans i praksisstudier i videreutdanning i operasjonssykepleie.

Kan farger fortelle historie? Hypotesen er om fargesetting kan fortelle noe om husets fortid, uten å tilbakeføre «direkte» til det opprinnelige? Med utgangspunkt i et hus og et rom fra 1840, bruker jeg dette som situasjon for undersøkelser. Historiske farger og palett er valgt, men satt sammen på ulike måter. Ulike metoder og verktøy for valg av fargesetting er en del av prosessen.

Norske fangstreguleringer har lange tradisjoner for å dele fartøygruppene inn etter fartøystørrelse. Tidligere var dette først og fremst viktig for å unngå konflikter på fiskefeltet. Ved innføring av totalkvoter og fartøykvoter ble fartøyets lengde en viktig parameter for å fordele kvoter mellom fartøygrupper. Restriksjoner på fartøyets lengde begrenser imidlertid mulighetene for innovasjon og effektivitet i fiske. I denne artikkelen studeres hva som skjedde når myndighetene endret størrelsesmålet fra fartøylengde til lasteromsvolum blant de lengste fartøyene i kystfiskeflåten.