Advanced search in
Research products
arrow_drop_down
Searching FieldsTerms
Any field
arrow_drop_down
includes
arrow_drop_down
Include:
47,070 Research products, page 1 of 4,707

  • Publications
  • Research data
  • 2013-2022
  • Norwegian

10
arrow_drop_down
Date (most recent)
arrow_drop_down
  • Open Access Norwegian
    Authors: 
    Wallin, Hanne Gro; Stensgaard, Kari; Stokstad, Grete;
    Publisher: NIBIO
    Country: Norway

    Rapporten undersøker status for Askeladden-lokaliteter og SEFRAK-bygninger på et utvalg av tilfeldige flater spredt i jordbrukslandskapet i Norge. Flatene er 1 km² store. Observasjonene er gjort fra flyfoto med stereo/3D-visualisering. Over en femårs periode har 0,6 % av Askeladden-lokaliteter blitt borte/fjernet. Av stående SEFRAK-bygninger er 2 % blitt borte og ca. 1 % er blitt til bygningsruin. Av SEFRAK-objekter registrert som bygningsruin er 19 % blitt borte i løpet av femårs perioden.

  • Open Access Norwegian
    Authors: 
    Larsgaard, Ann Kristin;
    Publisher: Universitetet i Sørøst-Norge
    Country: Norway

    Samskaping som samarbeidsform har vokst frem i det offentlige. Det kan bunne i at samskaping i litteratur og forskning fremstilles som en ny alternativ samarbeidsform som tar høyde for å være noe annet enn brukermedvirkning. Likeverd og mulighet for innflytelse beskrives som kjennetegn ved samskaping. Slik kan det fremstå som om likeverd og innflytelse er en selvsagt del av samskaping. Det gjør det nødvendig med studier som kan utforske, nyansere og utdype forholdet mellom intensjon og virkelighet og om og hvordan samskaping realiseres i praksis og hvordan likeverd og innflytelse kommer til uttrykk. Hensikten med studien er å undersøke samskaping som sosialt konstruert. Studiens problemstilling er: Hvordan kommer likeverd og innflytelse til uttrykk i en samskapingsprosess mellom unge med barnevernserfaring og lærere ved barnevernspedagogutdanningene? Studien tar sitt empiriske materialet fra et etnografisk feltarbeid i prosjektet Mitt liv utdanning. Dette er et samskapingsprosjekt der unge med erfaring fra barnevernet og lærere fra barnevernutdanningen skal samskape for å inkludere barn og unges kunnskap i barnevernspedagogutdanningens kunnskapsgrunnlag. I fire år har jeg vært del av prosjektet som både deltaker og forsker. Det har gitt meg muligheter til å innhente et rikt materialet gjennom observasjon, samtaler og intervjuer, men det har også gitt meg utfordringer med hensyn til nærhet og distanse til feltet jeg inngår i. Med utgangspunkt i materialet fra feltarbeidet har jeg gjennom narrativ analyse og tematisk analyse utforsket og kommet frem til funn som presenteres i tre artikler. Den første artikkelen viser og diskuterer læreres erfaringer med å samskape med unge med erfaring fra barnevernet. Den andre artikkelen løfter frem ungdommenes opplevelser av å gå fra å være brukere i barnevernet til å bli samskapere i barnevernspedagogutdanningen. Den tredje artikkelen utforsker deltakernes kunnskapsforståelser og hvordan de får betydning for samskaping. I denne avhandlingen suppleres og utdypes artiklenes funn med studiens etnografiske materiale. Studien bygger på en sosialkonstruktivistisk forståelse om at samskaping gis innhold og mening gjennom samhandling innenfor en kontekst. Slik blir samskaping noe som skapes og utvikles i samhandling mellom bruker og profesjonell. Derfor har jeg rettet blikket mot relasjonen og hvilke spenninger og muligheter som utvikles når ungdom og lærere samhandler og hvordan det kan innvirke på hvordan likeverd og mulighet for innflytelse utspiller seg i praksis. Sentrale spørsmål i denne sammenheng er om ungdom med erfaring fra barnevernet får den posisjonen og innflytelsen som samskaping løfter frem? Eller kan samskaping som samarbeidsform også bidra til å undergrave deres posisjon og innflytelse Spørsmålene belyses teoretisk og drøftes empirisk. Jeg anvender Honneths anerkjennelsesteori, Foucaults heterotopiske rom og hans forståelse av makt, samt begrepsparet makt over og makt til for å forstå hvordan samskaping realiseres i praksis og hvordan likeverd og mulighet for innflytelse fremmes og utfordres Avhandlingen beskriver hvordan lærere og unge samhandler om å inkludere erfaringskunnskap i barnevernspedagogens kunnskapsgrunnlag. I beskrivelsene kommer det tydelig frem at samskaping påvirkes av at brukere er unge med erfaring barnevernet. Det utgjør en sårbarhet som påvirker samhandlingen. Når lærere kontinuerlig veksler mellom å forstå og behandle de unge som sårbare og kompetente får det innvirkning på hvordan likeverd og mulighet for innflytelse utspiller seg. Avhandlingen beskriver videre hvordan samskaping må forstås både som et møte mellom mennesker, men også som et møte mellom erfaringskunnskap og fagkunnskap. Disse møtene gir både muligheter og utfordringer knytte til å realisere samskaping. Et av de sentrale funnene i studien er at samskaping finner sted i et spenningsfelt, her forstått i lys av Foucaults heterotopiske rom. Rommet der samhandlingen mellom unge og lærere finer sted bærer preg av spenninger mellom forståelser av unge som sårbare og kompetente, deltakelse og beskyttelse, erfaringskunnskap versus fagkunnskap. Hvordan deltakerne forstår og forholder seg til spenningene får innvirkninger på hvordan samskaping konstrueres.. I disse spenningsfeltene synliggjøres også maktaspektet. Makten kommer til uttrykk både som makt til, en positiv skapende makt og makt over, en negativ undertrykkende makt. Hvordan makten trer frem får innvirkninger på likeverd og innflytelse. Studien viser at ungdom i noen situasjoner skyves ut av samhandlingsarenaer enten fordi de blir forstått som sårbare med behov for beskyttelse, eller fordi det oppstår konflikt mellom læreres fagkunnskap og ungdommens erfaringskunnskap. Funn viser at likeverd og mulighet for innflytelse avhenger av hvorvidt ungdommen blir skjøvet ut av eller om de får lov å forbli i samhandlingsrommet tross uenighet og konflikter. Her er anerkjennelse og sosial verdsetting av betydning. Anerkjennelse og verdsetting handler da om å gå i dialog og sammen kritisk reflekterer over spenninger og ulikheter som preger samhandlingen. Avslutningsvis i avhandlingen presenterer jeg refleksivitet og kritisk refleksjon sammen med ungdommen som nødvendig for å lykkes med samskaping på en måte som ivaretar likeverd og mulighet for innflytelse. Co-production as a form of cooperation has emerged in the public sphere. This may be based on the fact that co-production in literature and research is presented as a new alternative form of collaboration that takes into account something other than user involvement. Equality and the possibility of influence are described as hallmarks of co-production. In this way, it may appear that equality and the possibility of influence are an obvious part of co-production. This necessitates studies that can explore, nuance and deepen the relationship between intent and reality and whether and how these ideals are realized in practice. The purpose of the study is to investigate co-production as socially constructed. The study's research question is: How do ideals of equality and influence play out in co-production between young people with experience from child welfare services and teachers in child welfare education? The study is based on empirical material from an ethnographic fieldwork in the project My Life Education. This is a co-production project in which young people with experience from child welfare services and teachers from child welfare education work together to include children and young people's knowledge in the knowledge base of child welfare education. For four years, I have been part of the project as both a participant and a researcher. It has given me opportunities to obtain a significant amount of material through observations, conversations and interviews, but it has also presented me with challenges in terms of proximity and distance to the field I am part of. Based on the material from the fieldwork, I have, through narrative analysis and thematic analysis, explored and uncovered findings presented in three articles. The first article shows and discusses teachers' experiences of co-production with young people with experience from child welfare services. The second article highlights the young people's experiences of going from being users in child welfare services to becoming co-producers in child welfare education. The third article explores the participants' understandings of knowledge and how they affect co-production. In this thesis, the findings of the articles are supplemented and elaborated on by use of the ethnographic material of the study. The study is based on a social-constructive understanding that co-production is given content and meaning through interaction within a context. In this way, co-production becomes something that is created and developed in interaction between the user and the professional. Therefore, I have turned my attention to the relationship and what tensions and opportunities develop when young people and teachers interact and examine how it can affect how equality and the possibility of influence play out in practice. Central questions in this context are whether young people with experience from the child welfare service get the position and influence that the ideals related to co-production dictate, or whether co-production as a form of cooperation can also undermine their position and influence. The questions are presented theoretically and discussed empirically. I have applied Honneth's theory of recognition, Foucault's heterotopic space and his understanding of power, as well as the conceptual power over and power to understand how co-production is achieved in practice and how equality and the possibility of influence are promoted and challenged. The thesis describes how teachers and young people interact to include experiential knowledge in the child welfare educator's knowledge base. The descriptions show that co-production is influenced by users being young people with experience in child welfare services. This implicates that teacher continually alternate between understanding and treating the young as vulnerable and competent. It affects how equality and the possibility of influence play out. The study further understands how co-production is understood both as a meeting between people, but also as a meeting between experiential knowledge and professional knowledge. These meetings provide both opportunities and challenges related to accomplishing co-production. One of the central findings of the study is that co-production takes place in a field of tension, here understood in light of Foucault's heterotopic space. The space where the interaction between young people and teachers takes place is characterized by tensions between understandings of young people as vulnerable and competent, participation and protection, experiential knowledge versus professional knowledge. How participants understand and relate to the tensions affects how co-production is constructed. In these tension fields, the power aspect is also highlighted. Power is expressed both as the power of, a positive creative power and power over, a negative repressive power. How power emerges has an impact on equality and influence. The study shows that young people in some situations are pushed out of interaction arenas either because they are considered vulnerable and in need of protection, or because there is a conflict between teachers' professional knowledge and the young people's experiential knowledge. Equality and the possibility of influence depend on whether young people are pushed out of or whether they are allowed to remain in the interaction arena despite disagreements and conflicts. Here, recognition and social valuation are of importance. Recognition and valuation are then about entering into dialogue and together critically reflecting on the tensions and inequalities that characterize the interaction. Finally, in my thesis I present reflexivity and critical reflection together with the youth as necessary to succeed in co-production in a way that safeguards equality and the possibility of influence.

  • Open Access Norwegian
    Authors: 
    Roth Niemi, Anja;
    Publisher: Septentrio Academic Publishing

    I forbindelse med registrering på Hov gård på Gimsøya i Lofoten høsten 2020 kom det fram skjelettdeler fra et menneskes underkropp. Ved Universitetsmuseets utgravning seinere samme år ble det dokumentert en godt bevart og tilnærmet uforstyrret halv grav, som omfattet overkroppen. Den døde har vært plassert liggende på siden med overkropp og ansiktet vendt delvis oppover og beina trukket opp. Kroppen var tildekket av et tynt lag trevirke eller en matte av neverflak. Grava tilhørte en mann som døde da han var mellom 25 og 34 år. Dødsårsaken er ukjent. Han har hatt et brudd i nedre del av ryggen, som kan ha gitt en del smerter. Kostholdet var sterkt innrettet mot maritime ressurser, og har trolig omfattet sjøpattedyr som sel. Gravgodset inneholdt en øks, to kniver, en kam, ildflint og en mulig holk/fal fra spyd. Grava er datert til merovingertid og første halvdel av 700-tallet, primært ut fra typologiske trekk ved gjenstandsmaterialet. Det antas at mannen i grava tilhørte den ledende familien på gården og derigjennom det øvre samfunnslaget på Gimsøya. Han har trolig nytt en relativt høy status lokalt, men inngikk neppe i det øvre aristokratiet i regionen.

  • Open Access Norwegian
    Authors: 
    Blom, Jon Gunnar;
    Publisher: Septentrio Academic Publishing

    Prosjektet omfattet sålding av masser som lå over en forstyrret grav på Kjellerhaugen (se Henriksen 2022), samt sålding av masser fra grøfteoppkast i forbindelse med graving av ny vannlinjetrasé til våningshuset. Det ble funnet flere beinfragmenter og gjenstander, men ingen av beinene stammet fra menneske og gjenstandene var moderne.

  • Publication . Doctoral thesis . 2022
    Open Access Norwegian
    Authors: 
    Bergman, Silje;
    Publisher: Universitetet i Sørøst-Norge
    Country: Norway

    Bakgrunnen for denne avhandlingen er et behov for forskningsbasert kunnskap om praksiser og regler knyttet til bruk av eksisterende åndsverk i elevers og studenters skapende arbeid. En målsetning med forskningen har vært å artikulere og synliggjøre et grunnlag som kan styrke lærere og lærerstudenters kritiske refleksjon over opphavsrett og bruk av åndsverk. Avhandlingen er basert på kvalitative studier som samlet sett kan gi et slikt grunnlag. De ulike studiene presenteres som tre selvstendige artikler, og disse ligger til grunn for drøftingen i denne sammenbindende kappen. Den første artikkelen bygger på studier og tematisk analyse av eksempler på bruk og kopiering av eksisterende verk fra kunstverdenen og skoleverdenen. Den belyser hvilke utfordringer opphavsrett skaper i en digital delingskultur for bruk av andres visuelle åndsverk, med særlig relevans for dagens kunst- og håndverksfag i grunnskolen. I artikkel to hentes også eksempler fra kunstverdenen og skoleverdenen, og her undersøkes betydningen av hvem det er som har skapt et åndsverk, og hvem som kopierer det. Artikkel tre bygger på en casestudie hvor studentarbeider og refleksjonstekster er analysert. Her undersøkes kopiering som verktøy i studenters skapende prosesser, og hvordan slik praksis kan utvikle forståelsen av opphavsrett. Med utgangspunkt i Grounded Theory har dette arbeidet resultert i seks kategorier for interpikturalitet. Det er utviklet et analyseverktøy med grunnlag i disse seks kategoriene for å lokalisere interpikturalitet i elev- og studentarbeider. Kategoriene redegjøres i artikkel 3, og analyseverktøyet presenteres som resultat i avhandlingens kappe. I kappen defineres kontekst og teoretisk ramme for de tre artiklene. Her drøftes også avhandlingens overordnede spørsmål om hvilke muligheter og utfordringer som ligger i opphavsretten i dag ved bruk av eksisterende visuelle åndsverk, og hvordan ansvarlig bruk av åndsverk kan øves i kunst- og håndverksundervisning. The background for this dissertation is a need for research-based knowledge of practices and rules related to the use of existing intellectual property in pupils’ and students’ creative work. One goal of this research was to articulate and make visible a foundation that can strengthen teachers’ and teacher students’ critical reflection on copyright and the use of intellectual property. Therefore, this dissertation is based on a series of qualitative studies that provide such a foundation. The studies are presented as three independent articles, which form the basis of the discussion in this extended abstract. The first article is based on literature and a thematic analysis of examples of the use and copying of existing works from the art world and the school world. It highlights the challenges that copyright law creates in a digital participatory culture for the use of others’ visual intellectual property, with relevance to today’s Arts and Crafts subjects in primary school. Article 2 also uses examples from the art world and the school world to examine the significance of who has created an intellectual work and who copies it. Article 3 is based on a case study in which students’ image creation and reflection texts are analyzed. Copying is examined as a tool in students’ creative processes and as a way to develop an understanding of copyright. Based on Grounded Theory, this work has resulted in six categories of interpicturality. An analysis tool was developed based on these six categories to locate interpicturality in pupil and student work. The categories are explained in Article 3, and the analysis tool is presented as a result in the dissertation’s extended abstract. In the extended abstract, the context and theoretical framework of the three articles are defined. The dissertation’s overall question: What opportunities and challenges does Norwegian copyright law create when using existing visual works, and how can responsible use of intellectual property be practiced in arts and crafts education? is also discussed here.

  • Open Access Norwegian
    Authors: 
    Lind, Vibeke; Meland, Heidi; Skoglund, Bjørn Arne; Aasen, Inga Marie;
    Country: Norway

    Dyrking av makroalger (tang og tare) som ingrediens i fôr til husdyr har stor oppmerksomhet verden over. Produksjon av alger skjer i havet og ikke i konkurranse med arealer for produksjon av mat. Makroalger finnes i mange ulike former, størrelse og farger, og sammensetningen avhenger av art, hvor de vokser og årstid. Det tilgjengelige næringsinnholdet er høyere i røde (for eksempel fjørehinne og søl) og grønne (for eksempel havsalat) arter enn brune arter (for eksempel sukkertare og butare). Sammenlignet med røde og grønne arter, har brune arter generelt høy biomasse, men et lavere proteininnhold, og karbohydratene er ufordøyelige for enmaga dyr. Brunalgene har et høyt mineralinnhold, i tillegg til sekundære metabolitter som er interessante. Phlorotanniner er eksempler på slike sekundære metabolitter.

  • Open Access Norwegian
    Authors: 
    Jørn Erik Henriksen; Anja Roth Niemi; Jon Gunnar Blom; Anja Roth Niemi;
    Publisher: Septentrio Academic Publishing

    Utgravningen av gravkontekst på Kjellerhaugen gnr./bnr. 80/7 i Selvåg, Bodø kommune 26.-30.5.2020 kom i stand som følge av at grunneiere meldte om funn gjort under husgulv under renoveringsarbeid til Nordland fylkeskommune. Stedet viste seg å være forstyrret, trolig også før huset ble bygget i 1914. Skjelett og funn bar for det meste sterkt preg av dette. Til tross for dette ble det påvist funn som tyder på at utgravingen berørte rester av minst to graver, datert merovingertid – tidlig vikingtid. Funnmaterialet som var tilstrekkelig bevart til identifikasjon inkluderer blant annet øks, steikepanne, linhekler/ullkammer og hvalbeinsplate. Tatt i betraktning begrenset utgravningsareal og gravkontekstenes tilstand virker individer begravd på stedet å ha fått med seg rikt og variert gravgods. På denne bakgrunnen foreslås det at nærområdet til gravkontekstene trolig rommet en eller flere samtidige bosteder/gårder der avdøde beboere over tid har blitt begravet på Kjellerhaugen. Funnmaterialets karakter tyder på at stedet og beboerne har hatt en relativt høy status i samfunnet, og trolig hadde viktige roller i nettverk av lokale senter underlagt regionens viktigste sentralsted; Bodøgård; som etablerte og befestet sin status i samme tidsperiode som gravkontekstene utgravd i Seivåg 2020 skriver seg fra.

  • Open Access Norwegian
    Authors: 
    Morten Bartnæs;
    Publisher: Cappelen Damm Akademisk
    Country: Norway

    Denne artikkelen er en diskursanalytisk orientert undersøkelse av noen trekk ved språkbruken i tekster rundt innføringen av den norske læreplanreformen, LK20. Artikkelen argumenterer for at sammenheng (med Laclau og Mouffes uttrykk) er et diskursivt knutepunkt i tekstene, og for at språket i tekster som «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» preges av ekvivalenskjeder der enkelte ord gir fra seg noe av sin selvstendige betydning i identitetsrelasjonene som etableres mellom dem og uttrykk som kompetanse eller sammenheng. Samtidig som artikkelen beskriver trekk ved de makt- og meningsskapende prosessene som ligger bak læreplanreformen, forsøker den en metodisk nyorientering i norsk, tekstorientert læreplanforskning, idet fokus dreies fra dokumentenes påstandsinnhold mot deres språk og form – blant annet mot kontaktpunkter mellom dagligspråk og fagterminologi, og mot bruken av ordet ‘og’ som del av tekstenes meningsskapende praksis. Drawing on perspectives from discourse analysis, this article examines some features of the language used in texts pertaining to the recent Norwegian curriculum reform, LK20. It is argued that sammenheng (‘coherence’) takes the role of a discursive nodal point in these texts, and that the language in the Core Curriculum and related documents is characterized by chains of equivalence where single words give away some of their individual meaning in the relations of identity that are established between them and expressions like ‘competency’ or ‘coherence.’ Besides describing features of the discursive processes that shaped the reform, the article attempts a methodical reorientation in Norwegian, textually oriented curriculum studies – by shifting focus from the texts’ declarative content to their language and form; e.g., to points of contact between everyday language and curricular terminology, and to the use of og (‘and’) as a part of the texts’ meaning-making process.

  • Open Access Norwegian
    Authors: 
    Misund, Andreas Ugelvik; Thorvaldsen, Trine;
    Publisher: SINTEF Ocean AS
    Country: Norway

    Havbruksnæringen preges av stor aktivitet knyttet til innovasjon, etablering og drift av nye produksjonssystemer for lakseoppdrett. Fremtredende nye produksjonssystemer er landbaserte anlegg, flytende lukket og semi-lukkete anlegg i sjø samt anlegg designet for lokaliteter som er mer eksponert for bølger, vind og strøm. I denne rapporten presenteres muligheter og utfordringer basert på intervjuer og arbeidsmøter med aktører som kjenner de ulike systemene gjennom drift og som utstyrsleverandører. Overordnet handler mulighetene om sirkulær økonomi, fiskehelse- og velferd, produksjon, biosikkerhet, ringvirkninger, marked og miljø. Utfordringene dreier seg om vannmiljø, teknologi, infrastruktur og energiforbruk, sirkulær økonomi, fiskehelse og -velferd, miljøbetingelser, organisatoriske faktorer, økonomi og miljø. Noen av utfordringene gjelder for flere av systemene, mens andre er særlig knyttet til et av systemene. Aktørene er også opptatt av kriterier for passende lokaliteter for sine system, samt en regulering som legger gode rammer for næringen fremover. Nye produksjonssystemer i havbruk - Utfordringer og muligheter

  • Publication . Contribution for newspaper or weekly magazine . 2022
    Open Access Norwegian
    Authors: 
    Bergslid, Ildri (Rose) Kristine;

    I flere tusen år har sauen og ulla gitt nordmenn nødvendig mat og varme klær. Den har gitt oss kulturlandskap og biologisk mangfold, kultur og tradisjoner, bosetting og aktivitet, verdiskaping og bygdeutvikling. For å nevne noe. Så fikk plutselig sauen et veldig dårlig rykte i debatten om klima og bærekraft. Er dette ryktet som fortjent?

Send a message
How can we help?
We usually respond in a few hours.