• Norwegian close
• Norwegian Open Research Archives close

En stor flom ødela store deler av Daleelva i 2005. Siden 2012 har NVE flomsikret elva og utført biotopjusteringer som følge av denne flommen. Undersøkelser i etterkant viste at selve flomsikringsarbeidet ikke hadde sporbare negative effekter på produksjonen av fisk og bunndyr. Biotopjusteringene vil trolig føre til økt produksjon av fisk. Det er viktig å ha god biologisk og hydromorfologisk kunnskap om vassdraget før eventuelle biotopjusteringer gjennomføres. Slike tiltak er vassdragsspesifikke og må være basert på en korrekt stilt diagnose.

ABSTRACT Non-freezing cold injury (trenchfoot) is characterised by peripheral neuropathy, developed when the extremities are exposed to wet conditions at temperatures just above freezing. During World War I most of the warfare took place in trenches where the soldiers were exposed to a wet and cold environment, and as many as 100 000 men were affected. Microcirculation after cold-injuries has previously been investigated. The effect of cold on the nervous system has not been paid as much attention. It has been reported that cold-injuries causes damage to lager myelinated fibres. Damage to the small myelinated and unmyelinated fibres has not yet been possible to evaluate. We have tested 16 soldiers, suffering from cold-injuries during military service and now years later still experiencing sequela (pain when exposed to cold/warm temperatures, numbness, skincolour changes, oedema, desquamation). Using neurography and thermotest we evaluated the thick- and thin fibre function, and found a light neuropathy, affecting both populations. This is the first time it has been possible to evaluate the thin fibres. We found coldallodynia in more than 60% of the cold injured, which is also a frequent finding in patients suffering from neuropathic pain. The mechanisms of coldallodynia in these groups are discussed, and we conclude that they differ. Due to the severe pain at threshold level and the reduction of cold hyperalgesia by a NMDA-receptor antagonist we suggest central mechanisms to be responsible for coldallodynia in patients suffering from neuropathic pain, whereas peripheral mechanisms are more likely involved in coldallodynia following cold injury.

Neurofibromatosis type 1 (NF1) is one of the most common autosomal dominant inherited disorders, and carriers are at greatly increased risk of developing malignant peripheral nerve sheath tumours (MPNST). The NF1 patients are carriers of a germline mutation in the NF1 gene, which encodes the protein neurofibromin. This protein is in normal cells responsible for the deactivation of RAS through GTP-hydrolysis and inactivation of the gene will lead to hyperstimulation of the MAP-kinase pathway. However, inactivations of both NF1 alleles are also found in the benign precursor lesions, neurofibromas, showing that additional genetic events are necessary for malignant transformation. MPNSTs usually have complex karyotypes showing numerous chromosomal aberrations. We have previously shown recurrent copy number gains and losses, including frequent loss of 9p and 13q, and gain of 17q. The target gene for the 9p losses is the CDKN2A and for the 17q gain there is evidence for TOP2A as one target gene. The target gene(s) for the 13q losses remains unknown, although the RB1 is a possible candidate. In the present study we have analyzed topoisomerase II á, TOP2A and other chromosome 17 probes in a series of MPNSTs and neurofibromas (n=32) by metaphase- and inter-phase fluorescence in situ hybridization, FISH. Excess of TOP2A signals, relative to the centromere signals of the same chromosome, was found in 12 tumors. This support that gene amplification of TOP2A partly explain the previously observed increased expression of TOP2A in this type of tumors. The fact that TOP2A is the molecular target of several well-established chemotherapeutic agents, and that no consensus for therapy, except surgery, exists, underline the importance of these findings. In search for an additional and more distal amplicon at 17q we first analyzed distal loci by interphase FISH and, indeed we found amplification in four MPNST with normal copy number of the 17 centromere and TOP2A. By a global genomic approach, so called COBRA-FISH, we thereafter identified four MPNST with chromosomal breakpoints involving 17q. This pinpointed the region of interest for further FISH studies using BAC probes in order to identify the gene(s) targets. The second part of this study focused on in situ expression taking advantage of tissue microarray (TMA) as a tool for analyses of a large clinical series. Previous studies have suggested that some central cell cycle components, in particular deficient p16, contribute to the development of MPNST. A selected set (n=11) of cell cycle components and proliferation markers (n=2) as well as the neurofibromin protein were analyzed by immunohistochemistry on a TMA with tissue cores from 106 MPNSTs and 3 neurofibromas. The thirteen 5um parallel sections, hybridized with the individual antibodies, were each scanned with high resolution before visual scoring was done from the digital images. The expression data revealed that topoisomerase IIa (TOP2A) and Ki-67 are indeed expressed in most MPNSTs. Fewer tumors than expected had positive score of tumor protein 53 (TP53). Generally, expression of cyclins and CDKs were common among MPNSTs, leading to phosphorylated retinoblastoma (RB1) and G1/S transition. The cyclin-CDK-complex inhibitors were on the other side absent from most MPNSTs, confirming the suspicion of lost control of the cell cycle checkpoint at G1-phase. MPNST is a highly aggressive cancer disease for which no standard therapy, except surgery, exists. A molecular classification of these tumors in combination with the clinical and pathological evaluations may aid in improved treatment of these patients. The current study has added new knowledge to the understanding of the molecular biology of MPNST.

Ein tilbodskonkurranse blir gjennomført med den målsettinga å oppnå den beste prisen i marknaden. Når styresmaktene lyser ut prosjekt dei ønskjer å få utført, krev desse ofte stor kapasitet og teknologi. Dette er, mellom anna, grunnar som gjer at bedrifter kan ha insentiv til å samarbeide om einskilde prosjekt. Eit slikt samarbeid kallar ein prosjektsamarbeid. Dette vil i følgje retningslinjene vere ulovleg dersom det er samarbeid mellom faktiske eller potensielle kundar. Eit samarbeid kan jamvel bli unntatt frå lova dersom det skapar effektivitetsgevinstar som genererer større nytte i samfunnet enn samarbeidet skadar konkurransen. Når eit prosjektsamarbeid blir danna vil det skje ei informasjonsutveksling mellom dei uavhengige bedriftene i marknaden. Ei slik informasjonsutveksling kan ha både skadelege og styrkjande verknader på konkurransen. Det kan vere at dei utvekslar informasjon om kostnader og framtidige planar. Retningslinjene seier at for eit lovleg samarbeid skal det ikkje utvekslast informasjon som ikkje er absolutt naudsynt for samarbeidet. Det er eigentleg sett på som svært konkurranseskadeleg I oppgåva ser eg på kva effektar eit prosjektsamarbeid kan generere i teorien. Dette gjer eg ved å først sjå på ein enkel modell og deretter endre nokre av føresetnadene slik at den blir meir verkelegheitsnær. Ved å studere desse effektane fann eg at det er samsvar mellom retningslinjene og teori og at ein bør vere varsam når eit prosjektsamarbeid blir danna. ECON390 MASV-SØK

Vi har gjennomført en casestudie for å utforske hva skoleledere kan gjøre for å skape endring i skolen ved innføring av nye reformer. Fenomenet i casestudien er endring. For å få svar på problemstillingen har vi intervjuet tre erfarne skoleledere. Intervjuene har gitt oss innsikt i hvordan det har vært i praksisfeltet etter hvert som den ene læreplanen har avløst den andre. Våre informanter har gitt et sammensatt bilde av sine erfaringer gjennom mange år i skolen. Funnene våre viser at det ikke har vært enkelt å innføre nye læreplaner i skolen. Opplevelsene har variert fra nysgjerrig interesse hos lærere til å aktivt dukke for nye læreplaner. Samtidig har de politiske føringene ofte medført krav om nye måter å jobbe på i skolen. Det er i dette spenningsfeltet informantene våre beveger seg i. Det første av våre to hovedfunn er at det er en bevegelse fra handling til samhandling i skolers endringsprosesser, sett ut fra de dataene vi har tilgjengelige. Denne bevegelsen handler både om perspektivet om kunnskapsutvikling og læring i organisasjonen. Det er en fordel når skoleledere har evnen til å fasilitere gode prosesser slik at organisasjonen kan utvikle læringsprosesser som kan gi varig endring i praksis. Det andre hovedfunnet vårt er at når en skoleleder makter å ta hensyn til organisasjonens eksisterende kultur, og organisasjonens «autopilot», er det lettere å realisere et endringsarbeid. Å arbeide i det nevnte spenningsfeltet krever at man som skoleleder opparbeider tillit, både hos ansatte, elever og foresatte. God og konstruktiv dialog har betydning for å kunne påvirke til endring. Vi har utledet tre praktiske implikasjoner og en teoretisk implikasjon fra funnene våre. De praktiske implikasjonene er først å bygge tillit gjennom blant annet god kommunikasjon og dialog. Videre er skolelederes forståelse for betydningen av skolekultur og skolens autopilot. Og siste praktiske implikasjon er at som skoleleder oppnår man mer ved å endre prosessene i skolen fra handling til samhandling. Dette er så tydelige praktiske implikasjoner at vi har utledet en teoretisk implikasjon der vi drister oss til å gjøre kulturens betydning større enn Jacobsen & Thorsvik (2013) gjør i sin organisasjonsmodell.

I 1290-årene var det strid mellom erkebiskop Jørund og hans domkapittel i Nidaros. En lignende strid foregikk også i Stavanger mellom biskop Arne og hans domkapittel. Konfliktene var i utgangspunktet indrekirkelige, men kongemakten blandet seg inn på ulike måter. Dette var imot Sættargjerdens bestemmelser og reformbevegelsens krav om kirkens frihet. Oppgaven analyserer disse konfliktene og kongemaktens innblandinger og svarer på problemstillingen «Hvilken status hadde reformbevegelsens krav om kirkens frihet og Sættargjerden i 1290-årene og starten av 1300-tallet?»

Dette er en diskursanalytisk studie av identitet blant spillere i norsk elitefotball. Det empiriske hovedgrunnlaget er kvalitative intervjuer med mannlige spillere i Tippeligaen. I tillegg trekkes det inn teori om bl.a. profesjonalisering, kommersialisering og media. Studien har et nasjonalt fokus. Det nasjonale rammer inn den spesifikke varianten av elitefotball og skaper et kulturelt bakteppe som trekkes inn underveis i analysen. Dermed har denne studien en ambisjon ut over det å undersøke forhold innen idrett. Hovedsakelig er dette en kulturstudie. Elitefotball er her tenkt som et utsnitt av en større nasjonal kultur. Analyseverktøyet som benyttes er kritisk diskursanalyse. Dette innebærer en analyseform som både inkluderer mikro- og makroanalyser. F.eks blir de kvalitative intervjuene med spillerne forsøkt analysert i forhold til TV 2 og Telenor sitt oppkjøp av medierettighetene til norsk elitefotball. Dessuten handler kritisk diskursanalyse bl.a. om å anlegge et kritisk perspektiv for å studere sosial endring og diskursivt konstruerte sosiale identiteter. Analysen tar for seg fire tema: Forståelser av det å være elitespiller, kontakten med media, forståelser av ulike kontekster og identiteter, og til sist kontakt med barn og ungdom. I analysens tema del blir forståelser av det å være elitespiller knyttet til en moralsk diskurs. Stikkord er individualisme, seriøsitet og investering. Her analyseres bl.a. fremstillinger av karrierer og bruk av talentbegrepet. Spillernes forståelser av kontakten med media tolkes som å innebære en grunnleggende tvetydighet. Media utgjør for det første muligheter for spillerne i den forstand at de kan fremme seg selv og sine karrierer igjennom iscenesettelse f.eks i form av feiring av mål. Dessuten utgjør media et problem for spillerne i den forstand at de ikke har kontroll over hva media videreformidler. Konstruksjon i media får dermed en dobbelt betydning i spillernes forståelser – både som mulighetsskapende og ukontrollerbart og ustabilt. Denne problematikken forfølges i analysens tredje tema, hvor spillernes forståelser av forholdet mellom privat og offentlig står i fokus. Hver av disse sfærene knyttes til en identitet med motstridende meninger og perspektiver. I det privat knyttes spillernes identitet til familien. Stikkord her er relasjoner, trygghet, stabilitet og kjærlighet. I det offentlighet har spillerne en idrettsfokusert identitet. Sentrale begrep er gode holdninger, hard trening, aggressivitet og prestasjon. Stilt overfor det ukontrollerbare og ustabile i offentligheten, prioriterer spillerne den private identiteten. Analysens fjerde og siste tema tar for seg såkalt holdningsskapende arbeid overfor med barn og ungdom. Dette handler om at spillerne reise ut til skoler og formidler budskap om holdninger og mobbing. Her tolkes spillerne som å bruke sin spesielle sosiale posisjon til å videreføre en nasjonal diskurs om likhet og samtidig i den prosessen legitimere sin egen posisjon.