• Other ORP type close
• Norwegian close
• Norwegian Open Research Archives close
• Digital Humanities and Cultural Heritage close

I Norge er det registrert flere hundre nedlagte kirkesteder fra middelalderen, der en betydelig andel mangler sikker stedfesting. Kirkestedene, som befinner seg over hele landet, ligger ofte i områder som i dag benyttes til andre formål, som åker, beitemark eller boligområder. Ettersom mange av lokalitetene ikke er identifisert eller avgrenset, står kildematerialet imidlertid i fare for å bli skadet, ødelagt eller fjernet som følge av moderne inngrep, erosjon eller andre naturskader. I denne artikkelen vil vi presentere resultatene fra tre georadarundersøkelser utført på de nedlagte kirkestedene Habbarstad, Furulund og Hylestad. Ut fra disse eksemplene vil vi diskutere hvordan metoden kan benyttes som verktøy for å påvise og kartlegge middelalderske kirkesteder, og ikke minst hvordan metoden kan ha relevans for forvaltningen av slike kulturminner.

Viking Age art is dominated by animal motifs. In particular, the so-called ‘gripping-beasts’ spread from the end of the eighth century. This article discusses a couple of examples of motifs on archaeological objects in which people and animals are combined, namely from Oseberg and Lærdal. On the basis of the examples, the mythological meaning of the gripping-beast style is discussed. By combining archaeological and written sources, it is suggested that the animal style may well be inspired by foreign impulses, for instance religious, Christian art, but the particular Scandinavian development of the gripping-beast style fits well with the assumed cosmology in late Iron Age in Scandinavia. Several aspects indicate that the gripping-beasts’ significance may be anticipated to be associated with religious ideas in what we roughly may call Old Norse religion, and the art applied may have contributed to the spread and maintenance of myths and important events as well as social ideology accordingly.