I tillegg til å beskrive Norges Banks risikoklassifiseringsmodell (SEBRA1), drøfter artikkelen utviklingen i foretakenes finansielle stilling og dens betydning for norske finansinstitusjoner. Analysen indikerer at finansinstitusjonenes risiko for utlånstap har økt, spes...

Det har vært en sterk produktivitetsøkning i finansiell sektor på 1990-tallet, og endringer i betalingsformidlingen har vært en viktig kilde til dette. Betalingstransaksjonene produseres nå til betydelig lavere kostnader enn i 1994, og direkte prising gjør at kundene ve...

En bank som priser sine utlån for lavt i forhold til risikoen, vil svekke sin soliditet, og bankenes prising av risiko har derfor betydning for stabiliteten i det finansielle systemet. Artikkelen ser på sammenhengen mellom et anslag for bedriftenes lånerente og et konku...

De siste årene er det lagt til rette for større klarhet i ansvarsdelingen mellom aktørene i kontantforsyningen. Det har vært prioritert å tilpasse sentralbankens politikk slik at effektiviteten i betalingssystemet kunne økes. Sentralbanken har nå en klarere grossistroll...

Internasjonalt ble flere store banker støttet av myndighetene under finanskrisen. Det bidrar til økt forventning om støtte i fremtiden. Når det forventes at en bank vil bli støttet av myndighetene, får banken både insentiver til å ta for høy risiko og billigere finansie...

Dette notatet omtaler endringen i risiko som skjer når en tradisjonell bank, gjennom å danne et finanskonsern, utvider virksomheten sin til å omfatte flere typer inn- og utlånsvirksomhet, handel i valuta og verdipapirer på egne og kunders vegne, ulike emisjons- og ...

Stresstester av bankenes soliditet ble første gang introdusert i Finansiell stabilitet (FS) i 2004. Siden da har Norges Bank to ganger årlig presentert slike stresstester. Norges Bank bruker stresstestene til å kvantifisere risikofaktorer som kan svekke stabiliteten i d...

Direkte priser på betalingstjenester er relativt uvanlig i internasjonal sammenheng. I løpet av 1980-tallet ble slik prising innført i norske banker etter at det lenge hadde vært et tema for debatt. Artikkelen redegjør for hvordan overgangen fra gratistjenester til pris...

Norske banker finansierer seg i større grad enn tidligere i markedene. Obligasjonsmarkedene i Norge og utlandet er viktige finansieringskilder for bankene. Sammensetningen av bankenes markedsfinansiering påvirkes av endringer i markedsforhold og regelverk. Endringer i r...

På møtet 11. september 2019 drøftet hovedstyret de økonomiske utsiktene, hovedlinjene i pengepolitikken og behovet for en motsyklisk kapitalbuffer i bankene. På grunnlag av denne drøftingen og en tilråding fra bankens ledelse fattet hovedstyret i møtet 18. september 201...